Etisk markedsføring

Postet i Content marketing av Ida Christensen
oktober 18, 2018. Ingen kommentarer

Skal bedriften velge det mest lønnsomme, eller det mest miljøvennlige?

I dagens samfunn er det viktig for bedrifter å framstå som ansvarlige aktører, både når det gjelder produksjon, transport, drift og markedsføring. Etisk markedsføring er høyaktuelt, og bedrifters samfunnsansvar har blitt et obligatorisk fag i flere høyere utdanningsløp og ved enkelte videregående skoler.

Bedriftens samfunnsansvar

Krav til bedrifters samfunnsansvar er delt mellom lovpålagt ansvar og frivillig ansvar. Det handler om integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i den daglige driften. Etter hvert som miljø har fått mer fokus, har krav til bedriftens forsvarlighet og bærekraftighet økt. Disse kravene stammer fra både forbrukere, myndigheter, lokalsamfunn og det internasjonale samfunnet. For å lykkes i kampen om kundene, er bedriftene derfor nødt til å ta hensyn til alle forventninger, holdninger og verdier de blir møtt med i sine omgivelser.

Bedrifters samfunnsansvar bidrar til nyttige og sosiale tiltak og prosjekter, og kan bidra til at bedriften settes i et gunstigere lys. De etiske retningslinjene som bedrifter må følge omfatter alle ledd i driften:

  • Produksjon
  • Transport
  • Lokalsamfunn og eventuelt storsamfunn
  • Kundebehandling
  • De ansatte
  • Etisk markedsføring

Etisk markedsføring

Gjennom markedsføringens historie har bedrifter vært nødt til å føye seg etter forbrukernes forventninger og myndighetenes krav. Etisk markedsføring har først og fremst vært lovpålagt, men blir i større grad utfordret av kundenes forventninger. De juridiske reglene som all markedsføring i Norge må rette seg etter står skrevet i markedsføringsloven, men selv om alt er gjort etter lovverket er det ikke sikkert markedskommunikasjonen blir akseptert som etisk forsvarlig av mottakerne. Når en bedrift først gjør feil blir det spredd i rekordfart, takket være internett og sosiale medier. Noen ganger kan bedriftens varemerke bli så skadet, at det negative inntrykket henger igjen i flere år. Vi skal se på noen eksempler hvor det har gått helt galt.

I 2017 lanserte Dove en kampanje for sin dusjsåpe, med bilder, slagord og tema knyttet til før-og-etter bruk av såpen. Kampanjen sirkulerte på Facebook med blant annet dette bildet:

Bildeserien ble raskt lagt merke til av forbrukere som ikke kunne tro sine egne øyne. Den viser en “skitten” mørk kvinne i brun t-skjorte, som tilsynelatende vaskes til en ren, hvit kvinne i lys t-skjorte. Kampanjen fikk en strøm av rasende tilbakemeldinger gjennom sosiale medier, og det tok bare noen dager før Dove avbrøt kampanjen og kom med en offentlig unnskyldning.

Selv om Dove var raskt ute med å legge seg flate, var skaden allerede skjedd. Oppmerksomme brukere av sosiale medier gravde fram en kampanje fra Dove fra 2011, som også ble beskyldt for å være rasistisk:

Når vi snakker om merkevarebygging er oppfattelse viktigere enn sannhet. Hva Dove’s opprinnelige budskap var har derfor ingen betydning – alt mottakerne ser er en rasistisk kampanje, og i forlengelse bedrift. Enkelte forbrukere begynte derfor å lete etter flere tegn til at Dove var rasistiske, og det tok ikke lang tid før dette bildet begynte å sirkulere:

Dove’s selvbruningskrem med påskriften “from normal to dark skin” bidro til å kaste bensin på bålet i et allerede betent forbrukermarked, fordi teksten insinuerer at mørk hud er unormalt. Dove sitt slagord om å feire kvinner i alle former og farger slo fullstendig feil. Når man googler “dove ad” i dag kommer følgende resultater opp:

Det skal mye online reputation management til for å rette opp i dette inntrykket.

Dove er imidlertid ikke den eneste bedriften som har brutt god skikk for etisk markedsføring – også den tyske bilgiganten Audi har vært ute i hardt vær ved mer enn en anledning. Man skulle tro at slike feil burde vært unngått når markedsføringsbudsjettet er på flere milliarder kroner, men den gang ei. I 2017 sendte Audi en TV-reklame i Kina som ble beskyldt for å være både rasistisk og kjønnsdiskriminerende. I filmen ser vi et bryllup som blir avbrutt midt i seremonien, av at svigermor skal inspisere bruden. Hun drar bruden i nesa, sjekker ørene og kikker inn i munnen, før hun til slutt blir dratt vekk av brudgommen. Deretter sier en stemme “Viktige beslutninger må tas med varsomhet”. Bildet kutter deretter til video av en Audi.

Reklamefilmen fikk en klagestorm mot seg i kinesiske sosiale medier. For det første framstilte den kinesiske forhold i sin mest stereotypiske form – en dominerende svigermor, en kontrollerende mann og en passiv kvinne. Filmen objektiviserte kvinner ved å sammenligne dem med kjøp av bruktbil. I tillegg er det lett å dra assosiasjoner til kinesiske tvangsekteskap. Likestilling i Kina er et betent tema, og Audis forsøk på å spille på humor ble oppfattet som nedverdigende og respektløst.

Filmen, som kun ble vist i Kina, ble raskt fjernet fra TV-skjermene.

Svært vellykket når det blir gjort riktig

Et godt eksempel på at etisk markedsføring kan bidra til å bygge bedriftens merkevare, er skomerket TOMS. TOMS ble grunnlagt av Blake Mycoskie i 2006, etter en tur til Argentina. Her fikk Mycoskie se mennesker i ekstrem fattigdom som ikke hadde råd til sko, og han bestemte seg for å stifte merket sitt for å gi. For hvert par TOMS som blir solgt, blir et par sko gitt til noen i nød. I tillegg bidrar TOMS til mye annet humanitært arbeid.

TOMS bruker sitt filantropiske bidrag i markedsføringen for alt det er verdt. Det første som møter deg på TOMS side er deres slagord “One for One”, som vist i bildet over. På hjemmesiden har filantropi omtrent like mye plass som produktene de faktisk selger. I markedsføringen er det fullt fokus på sosiale og miljøforsvarlige tiltak, og budskapet deres blir gjentatt igjen og igjen. Alt dette bidrar til å forsterke merkevaren TOMS som etisk og bærekraftig. Det er nesten umulig å tenke på TOMS uten å assosiere merket med humanitært arbeid.

Slik gjør du etisk markedsføring riktig

For å gjøre etisk markedsføring riktig, må du først og fremst følge lover og regler i det landet bedriften din opererer. I Norge er det ikke tillatt å reklamere for alkohol eller tobakk, og det er ikke lovlig å sende aggressiv, villedende eller kjønnsdiskriminerende reklame. Reklame skal skilles fra redaksjonelt innhold og være tydelig merket – det er her mange bloggere trår feil. En av Norges mest leste bloggere Anna Rasmussen, også kjent som MammaTilMichelle, fikk nylig en bot på 100 000 kroner av Forbrukertilsynet for å ha brutt markedsføringsloven. Dette skal visstnok være et signal om at skjult reklame vil bli slått hardt ned på fra nå av.

Her følger noen enkle spilleregler som kan gjøre dine markedsstrategier mer etiske:

  • Vær ærlig: Når løgner eller villedende informasjon blir avslørt som falskt, slår det svært hardt tilbake på bedriften. Bare se på Volkswagen-skandelen for et par år siden. Det amerikanske miljødirektoratet EPA avslørte i 2015 at bilprodusenten hadde jukset om mengden utslipp fra dieselbilene. Selskapet ble etterforsket for bedrageri, og flere av de ansatte i lederposisjoner måtte gå.
  • Sjekk bedriftene i forsyningskjeden: Det holder ikke at bedriften din utstråler et etisk image, hvis underleverandørene dine driver med slavearbeid i Bangladesh. Arbeidsforholdene i blant annet Bangladesh fikk verdens øyne på seg da klesfabrikken Rana Plaza kollapset i 2013, og over 1100 arbeidere døde. Det kom fram at de ansatte arbeidet under usle forhold for luselønn, mens de lagde klær for internasjonale klesmerker som Hennes & Mauritz og Zara.
  • Pass på hvor du annonserer: Hvis dine Google Ads kommer opp sammen med ekstremistiske syn eller støtende innhold, kan det slå negativt ut over din bedrifts merkevare. Grupper som Stop Funding Hate har skapt økt fokus på slik annonsering, noe som har resultert i at blant annet Body Shop har trukket sin annonsering fra Daily Mail. Bakgrunnen for dette er at Daily Mail ble beskyldt for å spre hat og fordommer.
  • Vær inkluderende og engasjerende: Svar på kundehenvendelser, og hold en dialog med brukerne i sosiale medier. Sosiale medier er for øvrig en fantastisk plattform for digital markedsføring, og et godt sted å komme i kontakt med kundene.
  • Vær miljøvennlig: Å hjelpe miljøet kan hjelpe din offentlige profil. Ha en tvers igjennom miljøvennlig organisasjon, både i store og små saker. I Norge er det for eksempel vanlig at bedrifter har kildesortering, og har ikke bedriften din det kan det etterlate et negativt inntrykk hos kundene. Andre tiltak bedriften kan gjøre er å ta initiativ til filantropiske prosjekter, eller donere til veldedige formål.
  • Vis frem hva du gjør: Bruk de filantropiske tiltakene dine for alt de er verdt. De gode gjerningene dine er flott stoff for innholdsmarkedsføring, og kan bidra med å fange brukernes oppmerksomhet i et hav av reklame.

Send de ansatte ut for å plukke plast, og pass på å dokumentere innsatsen. Ved å hjelpe miljøet, kan du hjelpe bedriften.


5 grunner til hvorfor du bør du bruke remarketing

Remarketing er en markedsføringsstrategi som går ut på at du annonserer mot personer som allerede har vist interesse for nettstedet ditt eller produktene dine.

Du har sikkert opplevd det selv mange ganger: Du besøker et nettsted, kikker på et produkt eller legger den i handlekurven, for så å finne en annonse med samme produkt på neste nettsted du besøker. Dette er remarketing, eller retargeting som det også kalles.

Med remarketing kan du opprette relevante annonser for spesifikke produkter eller landingssider som har blitt besøkt. Annonsene vil deretter vise seg for den besøkende når de besøker andre nettsteder som hører til Google Display Network (GDN). På denne måten gir du de besøkende en liten påminnelse om produktet de nettopp har tittet på, og i beste fall leder dem tilbake til nettstedet ditt og fullfører salget.

1. Målrettede annonser

Alle bedrifter som har et nettsted for salg av tjenester og produkter bør bruke remarketing som en del av deres markedsføring. Den største fordelen med remarketing er at du får effektive annonser – annonser rettet direkte mot personer som faktisk er interessert i, eller har vist interesse for, produktet ditt. Det er langt lettere å få en person som har tittet på produktet tidligere til å fullføre kjøpet gjennom en bannerannonse, enn en helt ny kunde.

Remarketing blir en påminnelse til den besøkende om at produktet ditt fortsatt er der. Og dette er i de fleste tilfeller avgjørende: Mindre enn 2 prosent av nettstedstrafikken din fører til konverteringer på første besøk. Med andre ord vil kun 2 av hver 100 besøkende opp med å faktisk kjøpe noe. Med denne statistikken blir det fort dyrt å utelukkende markedsføre deg gjennom betalte annonser. Likevel har kun 1 av 5 bedrifter satt av plass til remarketing i markedsføringsbudsjettet.

Les mer: Slik remarkedsfører du i Google AdWords

2. Høyere konverteringsrate

Konverteringsraten forteller deg hvor mange av de besøkende som konverterer. Målet for konverteringen kan være så mangt, men vil for de fleste dreie seg om økt antall  besøkende på nettsiden eller sluttsalg.

Selv om en liten andel besøkende ender opp med å kjøpe noe, betyr det ikke at personene ikke er interessert i det du har å selge. Dette henger sammen med kundens kjøpsreise: Forbrukere bruker i dag langt mer tid på research i forkant av et kjøp. For å være helt sikker på at vi kjøper rett produkt, til best pris og best kvalitet, undersøker vi markedet før vi tar et endelig valg. En undersøkelse viser at 81 prosent av alle som handler på nett, nettopp undersøker markedet før de foretar et kjøp.

Remarketing-annonser sikter seg inn på de som har vist interesse, derfor vil disse personene også være et steg lenger i kjøpsreisen. Dette fører til konverteringer, som igjen fører til en høyere konverteringsrate. Ved å annonsere mot kunder som allerede har vist interesse, er det 70 prosent større sjanse for at annonsen fører til en konvertering – sammenlignet med betalte annonser rettet mot helt nye kunder.

Les mer: Fire metoder som gir høyere konverteringsrate (CRO)

3. Finn nye kunder med Lookalike Audiences

Med Facebooks Lookalike Audiences, eller speilpublikum på norsk, kan du nå ut til nye personer som kan være interessert i bedriften. Gjennom verktøyet kan du nemlig målrette annonser mot personer med samme interesser som dine eksisterende kunder.

Du kan sette opp et speilpublikum på en av følgende måter:

  • Kundeliste/e-postliste
  • Besøkende på nettstedet
  • Facebook-side

Dersom du har opparbeidet en e-postliste av kundene dine, er dette den mest effektive måten å lage speilpublikum på. Grunnen til dette er denne listen består av mennesker som faktisk har handlet hos bedriften din tidligere eller vist direkte interesse for produktene og tjenestene dine – såkalte varme leads.

Ved å ta utgangspunkt i de besøkende på nettstedet ditt, får du en bredere miks av interessenter. Men selv om noen har besøkt siden, er det ikke sikkert de ha vist interesse for produktet eller tjenesten du tilbyr. Du kan også ta utgangspunkt i følgerne av bedriftens Facebook-side. Men på samme måte som de besøkende av nettstedet ditt, vil mange av disse være personer som ikke nødvendigvis er interessert i produktet ditt. Det kan til og med hende at følgerne dine ikke har hatt en direkte interaksjon med bedriften din på flere år.

Les mer: Fire tips som gjør AdWords-kampanjene mer effektive

4. Lavere kostnad per klikk

Ettersom annonsene din kun vises til relevante personer, vil du få en gjennomsnittlig klikkrate (CTR) som er 3-10 gangere høyere enn annonser uten retargeting. CTR forteller oss hvor mange som ser annonsen som faktisk klikker seg inn på den. Jo høyere CTR, desto mer effektiv er annonsen din.

Høy CTR forteller også Google at annonsen din er svært relevant. Jo mer relevant en annonse er i Google sine øyne, desto høyere kvalitetspoeng vil annonsen også få. Googles kvalitetspoeng gir deg en indikasjon på den helhetlige kvaliteten på annonsene dine. Google gir deg en score på 1-10, hvor verdien bestemmes ut i fra faktorer som forventet klikkfrekvens, annonserelevans og opplevelsen av landingssiden.

En annonse med høy CTR og kvalitetspoeng sørger for lavere kostnad per klikk – noe som sikrer at du får mest ut av annonsebudsjettet ditt.

Les mer: Alt om skrivesperre – og 5 tips til å bli kvitt den

5. Merkevarebygging

En av de store fordelene med remarketing er helt klart muligheten til å kapre nye kunder, eller leads, og dermed øke salget. Men remarketing handler vel så mye om god gammeldags merkevarebygging.

Å øke kjennskapen til en merkevare er en av de eldste markedsføringsstrategiene, og tross ny teknologi og nye kjøpsvaner har ikke behovet for merkevarebygging endret seg. Faktisk er arbeidet med å bygge en sterk merkevare viktigere enn noen gang, nettopp fordi forbrukere og kunder i dag setter langt høyere krav til bedriften de handler fra. Ved å opprette annonser som henvender seg til interesserte leads, og du i tillegg formulerer en estetisk pen og tillitsvekkende annonse, vil du med stor sannsynlighet etterlate et godt og minneverdig inntrykk hos den potensielle kunden. Remarketing kan med andre ord både skaffe nye kunder OG pleie forholdet til de eksisterende.

Som du ser er det mange gode grunner til å benytte seg av remarketing. Har du en nettbutikk, og ikke allerede har laget plass til remarketing-annonser i budsjettet, er det på høy tid at du gjør dette med en gang.

Lykke til!

 


Kjøpsreisen: Hvordan tilpasse innholdet

Postet i Content marketing, Skrivetips av Tina Kasin
oktober 11, 2018. Ingen kommentarer

Se for deg et tilfelle der du kjøpte noe på nett – for eksempel en TV, en jakke, eller en tjeneste. Uansett hvor lang tid det tok før du sjekket ut av nettbutikken, bega du deg ut på en kjøpsreise, og noe ved butikken overtalte deg til å gjennomføre kjøpet hos dem. Det kan ha vært innhold, en video, kundeomtaler, et Google-søk eller en FacebookAd.

Se for deg det samme tilfellet videre i denne bloggposten – dette kan nemlig hjelpe deg om du produserer innhold til for eksempel en bloggpost, en GoogleAd, en SEO-artikkel, eller lignende. Vil du lære hvordan det kan hjelpe deg? Les videre, så skal vi prøve å ta deg gjennom kjøpsreisen.

Slik fungerer kjøpsreisen

Kjøpsreisen kan ganske enkelt forklares med tre faser i de fleste tilfeller og bransjer (men som ved alt annet finnes det individuelle unntak). Du kan tenke på fasene som før, under og etter, og de kan ofte se slik ut:

  • Fase 1: Bevissthet – Kunden blir bevisst på et behov
  • Fase 2: Undersøkelse – Kunden undersøker markedet, og bestemmer seg for om behovet som oppstod i fase 1 fremdeles eksisterer
  • Fase 3: Beslutningsfase – Kunden bestemmer seg for et produkt eller tjeneste, og for om han/hun går for ditt eller konkurrentens tilbud

Kunder blir også som oftest ledet inn på kjøpsreisen av to ulike påvirkninger. Den ene er den rasjonelle ruten og den andre er den emosjonelle ruten – alle dine impulskjøp ble påvirket av sistnevnte.

Å skrive innhold tilpasset kjøpsreisen er meget relevant for Google Ads, hvor man produserer annonser og landingssider målrettet mot kunder i de ulike fasene. Men det kan være minst like relevant for deg som har en blogg, Facebook, Instagram eller andre plattformer – målet er uansett å lede kunden mot et produkt eller en tjeneste.

Les mer: “Dette må du vite om nye Google Ads”

Slik skriver du innhold tilpasset kjøpsreisen

Når du skal skrive innhold til de ulike fasene, må du også se for deg hva kunden tenker. Derfor er det også viktig å vite hvem målgruppen din er. Hvilke potensielle problemer har de, og hvilke løsninger kan du tilby? Hva interesserer de seg for? Er det helst menn eller damer? Hvor gamle er de? Hvor bor de? Kundene blir tiltrukket av det de interesserer seg for og kjenner seg igjen i.

Les mer: “Slik får du flere leads gjennom sosiale medier”

Videre skal vi se litt på hvordan innholdet kan se ut i de ulike fasene.

Fase 1: I den første fasen har kunden nettopp blitt bevisst på behovet, og søker derfor etter svar eller løsning på et problem. Derfor kan du skrive innholdet slik at kunden blir bevisst på at det eksisterer et behov, og deretter gi svar på hvorfor dette behovet bør gjøres noe med.

Du kan tilby innhold rettet mot behovet i en form av blogg, e-bøker, videoer, tips eller guider. I en GoogleAd er det ingen tvil om at innholdet er laget for at kunden skal legge merke til akkurat deg, men innholdet skal likevel ikke være kjipt eller for selgende. Det skal vekke kundens nysgjerrighet og skape interesse.

Fase 2: Gratulerer! Du har fanget kundens oppmerksomhet. Nå vil kunden undersøke markedet (og noen gjør grundigere research enn andre). Her ønsker kunden å finne ut av om ditt produkt eller tjeneste er noe for dem. Skal du produsere innhold målrettet mot denne fasen, må du derfor gi kunden svar på hvorfor og hvordan ditt produkt eller din tjeneste fungerer. Her kan du trekke inn kundeomtaler, fortelle om eventuelle prisvinnende prosjekter, eller andre ting som får ditt produkt/tjeneste til å skille seg ut i mengden – spesielt der konkurransen er stor.

Du kan for eksempel tilby innhold i en form av tester, webinarer, bloggposter eller brosjyrer. Målet er uansett å fortelle om hvorfor akkurat det du kan tilby er en god løsning for kunden, la kunden bli kjent med deg, og skape relasjoner. Du kan også be kunden om å lese mer på andre bloggposter, guider eller e-bøker for å lære mer.

Fase 3: Kunden har i denne fasen bestemt seg for å kjøpe produktet eller tjenesten, men etter å ha gjort litt research i fase 2, kan det være at andre konkurrenter også blir vurdert. Her er det vanlig å prøve å overbevise kunden ved å fortelle hvorfor akkurat din løsning fungerer best. I tillegg er det vanlig (og ofte veldig effektivt) å tilby en CTA, eller call to action, der du for eksempel ber kunden om å kontakte deg for en gratis konsultasjon, eller for andre fristende tilbud.

Les mer: “Slik blir du en effektiv skribent”

Nå har du noen ekstra råd du kan ta med deg til neste gang du skal produsere innhold der målet er å selge en tjeneste eller et produkt. Det viktigste er uansett at du alltid husker på å se innholdet fra kundens perspektiv og reise – innholdet er nemlig ment for å skape interesse, relasjoner og engasjement som etterhvert vil føre til salg.

Lykke til!


Alt om skrivesperre – og 5 tips til å bli kvitt den

Enten du er en profesjonell skribent, en student, en forfatter med mange bøker bak deg eller bare en person som skal skrive et takkekort – skrivesperre kan ramme alle. Det kan være utrolig frustrerende å rammes av skrivesperre, og dersom du har ansvar for bedriftens innholdsproduksjon kan skrivesperre være en alvorlig tidstyv. Heldigvis er det mulig å bli kvitt.

Dette er skrivesperre

Skrivesperre er en mental tilstand hvor en forfatter, artist eller skaper av annet slag mister evnen til å produsere nytt materiale, og gjennomgår kreativ stillstand. Skrivesperre kan ramme i alt fra lett til alvorlig grad – det kan være en forbigående mangel på ord og nye ideer, eller en vedvarende tilstand som varer i årevis.

Det har blitt diskutert om skrivesperre er mer enn bare en mental tilstand. Forskning har vist at det skjer endringer i hjernen under langvarig stress, som har en negativ effekt på læring og hukommelse. Når vi stresser vokser hjernecellene i amygdala, den delen av hjernen som kontrollerer vår mest primitive og beskyttende “kjemp eller flykt”-respons. Hjernecellene i cerebral cortex vil i sin tur krympe, noe som hindrer den kreative prosessen. Dette kan få en person til å føle seg “kreativt blokkert”.

Derfor får du skrivesperre

Det finnes mange årsaker til at skrivesperre oppstår, men det kan også komme uten at det er noen åpenbar grunn. Skrivesperre kommer gjerne snikende uten at du merker det – plutselig står du fast, og ordene slutter å komme. Noen vanlige årsaker til at skrivesperre oppstår er:

  • Timing: Du har rett og slett ikke dagen. Noen dager har kreativitet og konsentrasjon forduftet, uten at det er mulig å sette fingeren på hva som er galt. Andre ganger trenger tankene å surre i hodet litt lenger, før de kan skrives ned.
  • Frykt: Mange som ønsker å skrive profesjonelt, er redde for å blottstille seg selv og tankene sine for offentligheten. Å publisere noe innebærer at alle kan få tilgang til ordene dine, og kritisere dem. Av den grunn er det mange skribenter som aldri våger å bli forfattere.
  • Perfeksjonisme: Du prøver å gjøre innholdet perfekt i hodet ditt før du begynner å skrive, og kommer derfor aldri i gang. Husk at det er mye enklere å sortere tanker og ideer etter at du har tømt hodet.

For noen kan det være nyttig å forstå hvorfor prosessen har stoppet opp. Samtidig har det ingen hensikt å henge seg opp i årsaken. Skrivesperre er en naturlig del av skribenters hverdag, og det viktigste er hva du velger å gjøre med saken. Ved å forsøke å kjempe i mot kan du faktisk gjøre vondt verre – du skaper turbulens i hodet som ikke kommer til å hjelpe på ordstrømmen, og ender opp i en negativ spiral. Anerkjenn at skrivesperren er der, slik at du kan gå videre. Dette er et viktig prinsipp innenfor læren om tilstedeværelse.

Les også: Slik blir du en effektiv skribent.

Noen ganger vil ordene bare ikke komme.

Slutt å prokrastinere

Prokrastinering ble et trendy ord etter at sosiale medier oppsto, og vi oppdaget at vi ikke var alene om å utsette ting. Prokrastinering, eller utsettelsesarbeid, innebærer å forsinke noe man har bestemt seg for å gjøre. Dette er en svært vanlig tendens hos studenter, som har lange tidsfrister og stor frihet til å bestemme arbeidsrytme selv. Prokrastinering går vanligvis ut på å utsette krevende gjøremål, og erstatte oppgavene med mer lystbetonte aktiviteter som å surfe på nettet eller se på TV. Andre vil kjenne seg igjen i at de tar for seg enda mer krevende gjøremål, som å gjøre husarbeid – hva som helst for å slippe å ta tak i det man egentlig skal gjøre.

Prokrastinering er ikke det samme som skrivesperre, selv om det noen ganger forveksles. Vanemessig utsettelse har mange negative følger, som stress, dårlig samvittighet, dårlig prestasjon og forminsket produktivitet. Noen mener at de arbeider bedre under stress, og bruker dermed bevisst utsettelse for å øke motivasjonen. Forskning har vist at for de aller fleste er dette et selvbedrag, da de blir mer stresset og presterer dårligere ved utsettelse.

For å slutte å prokrastinere kreves det selvdisiplin. Skriv i kalenderen din at du skal bruke dagen på å produsere, og noter gjerne et start- og sluttidspunkt samt perioder for pauser. På den måten blir du ikke fristet til å legge andre planer på samme dag. Skru av alt som distraherer deg fra arbeidet, som Facebook eller YouTube. Sørg for å gjøre deg skriveklar ved å ha en god stol å sitte i, og mat, drikke og snacks tilgjengelig. Jo bedre du planlegger og forbereder deg, jo mindre kan du rasjonalisere alle unnskyldningene du har for å ikke jobbe.

5 tips for å bli kvitt skrivesperre

Det finnes ingen fasit på å bli kvitt skrivesperre, spesielt hvis den er langvarig. For hver gang du opplever skrivesperre, kan det være en annen løsning på problemet enn det som funket sist. Det finnes imidlertid noen gode metoder som kan fungere:

1. Fri skriving

Dette er en flott måte å stimulere tankestrømmen, og en metode mange forfattere bruker for å starte arbeidsdagen. Du velger selv om du vil bruke penn og papir eller en PC. Sørg for at det ikke er noe som kan forstyrre eller distrahere deg, og sett en timer på 10 minutter. Skriv ned hva som helst som faller deg inn, og ikke sensurer deg selv. Stopp aldri for å tenke – skriv i så fall heller “jeg tenker, jeg tenker”. Poenget er ikke at du skal skape en verdifull tekst, poenget er at du skal komme deg over dørstokkmila. Fri skriving er en effektiv måte å bryte gjennom den kreative sperren, og du kan gjøre det så ofte som du har behov for.

2. Fri skriving med plot

Istedenfor å skrive ned tanker fra løse luften, kan du lage et rammeverk for deg selv. Du kan for eksempel bestemme et plot, en lokasjon, et tema eller en følelse på forhånd. Dette er en fin måte å forberede seg på å skrive en spesiell scene i en bok, eller – for profesjonelle skribenter – å gjøre seg klar til å skrive en planlagt produktomtale.

Fri skriving er en effektiv måte å stimulere tankestrømmen, eller forberede seg på å produsere et planlagt prosjekt.

3. Les mer

Vi som lever av å skrive har ofte også en ekstra forkjærlighet for å lese bøker. Å lese er en flott måte å bli inspirert på. Gjennom å lese romaner, faglitteratur, nyhetsartikler eller noe helt annet, kan du bli kjent med nye måter å formidle på, og forbedre dine tekniske ferdigheter.

4. Nye input

Noen ganger må man ut i verden for å finne ny inspirasjon. Det skader heller ikke å utfordre seg selv ved å gjøre noe man aldri har prøvd før. Det kan være alt fra å prøve en ny matrett, til å reise til et nytt sted. Ta med deg notatblokken, og noter hvilke inntrykk du får underveis.

5. Ta en pause

Når ordene bare ikke vil komme ut, kan det beste være å bare legge vekk arbeidet og ta en pause. Her er det viktig at både hodet og kroppen får en avveksling og et avbrekk. Du må derfor flytte deg vekk fra plassen du sitter og arbeider. Gå gjerne en tur, eller forsøk å bevege kroppen på andre måter.


Slik blir du en effektiv skribent

Har du ansvar for bedriftens innholdsproduksjon, enten i sosiale medier eller andre markedsføringskanaler? Det å ha en god penn kan for mange virke som en gudegave, men det er mulig å lære seg visse knep som tar teksten din fra å være et slapt stykke ord på hvit bakgrunn til å bli et effektivt markedsføringsvåpen.

Målet med tekst og innhold er å fange oppmerksomheten til leseren. På digitale flater innebærer dette at du trigger nysgjerrigheten nok til at de klikker seg inn på akkurat ditt innlegg. For å klare dette må du ha et klart og tydelig budskap som stikker seg ut i den massive informasjonsflyten vi er eksponert for hver eneste dag.

I denne artikkelen skal vi lære deg våre beste tips for å bli en strukturert og effektiv skribent.

Del innhold som er lærerikt

Den enkleste måten å engasjere folk med innholdet ditt er å tilby dem noe lærerikt – og gjerne innhold som svarer på et vanlig spørsmål som din målgruppe har. Det handler om å tilby leseren noe av reell verdi. For å vite hvilket innhold som treffer, må du kartlegge målgruppens behov og interesser.

Det å lære potensielle kunder mer om bransjen din, bidrar til at kunden faktisk stoler på deg og dermed også velger ditt produkt. Forbrukere blir stadig smartere. De fleste i dag tar seg tid til research før de bestemmer seg for et produkt eller en tjeneste, slik at de er sikker på at de faktisk kjøper rett produkt. Som markedsførere er det vår oppgave å gi kundene den oversikten de er på jakt etter – på en enkel, oversiktlig og lærerik måte.

Les mer: Derfor stoler kundene dine på Google

Del noe nytt med leseren

Lærerikt innhold er vel og flott, men du må også tilby leseren noe nytt. Ingen gidder å lese en artikkel de mer eller mindre har lest tre ganger tidligere. Før du setter i gang med skrivingen og velger tema, kan det være lurt å gjøre litt research på området. Hva er blitt skrevet tidligere? Finnes det for eksempel ny forskning eller et nytt produkt som kan settes i sammenheng med temaet? I de fleste tilfeller er det umulig å finne opp kruttet, men det er fullt mulig å sette tematikken i et nytt søkelys.

Gi leseren en gulrot i innledningen

En effektiv tekst drar med seg leseren inn i tematikken med en gang. Den beste måten å gjøre dette på er å tilby en eller annen  form for gulrot i innledningen – en lovnad og helst en smakebit på det gode og spennende innholdet som følger. Fra grunnskolen kjenner vi til begrepet in medias res – en historie som starter midt i handlingen. Vi kan gjerne hente inspirasjon herfra, men man er også avhengig av å gi leseren en kontekst. En tekst som starter midtveis i budskapet er kanskje ikke det som stopper noen fra å scrolle i newsfeeden i sosiale medier – men du kan gjerne avsløre et av poengene i teksten allerede i innledningen. Eller enda bedre, hinte om dem.

Husk å fange interessen allerede med tittelen på artikkelen. Mens hele 80 prosent får med seg tittel, vil kun 20 prosent av de som får med seg artikkelen lese artikkelen i sin helhet. Det er ikke uten grunn at klikkvennlige titler er blitt et begrep – klarer du ikke å fange interessen ved første øyekast, vil innholdet aldri bli lest.

Les mer: 6 SEO-verktøy du bør kunne

Tone of voice er avgjørende

Et annet viktig kriterium for en engasjerende tekst, er at ordlyden samsvarer med ordlyden kunden eller leseren selv ville brukt. Skal du henvende deg til fagfolk kan du selvsagt la teksten være farget av fagspråk. Skal du derimot selge barneklær, og generelt henvende deg til allmennheten, bør du bruke et lett og personlig språk som snakker direkte til leseren. I de fleste tilfeller vil man tjene på det å ha en personlig tilstedeværelse i teksten. Bare forestill deg selv: Ville du heller lest en tung tekst full av fagutrykk, eller en tekst med lekende lett og lystbetont språk?

Strukturer teksten

En god artikkel krever struktur. Selv om innholdet i utgangspunktet er interessant, faller teksten fort fra hverandre dersom oppbyggingen fremstår rotete og tilfeldig. Igjen, husk det du lærte i norsktimene – en tekst skal alltid ha en tydelig innledning, hoveddel og avslutning. Et godt tips er å skrive hoveddelen først. Denne er gjerne et fortløpende og organisk resultat av researchen. Når denne er skrevet, er det lettere å formulere en sterk og presis innledning, og ikke minst en overbevisende konklusjon.

Les mer: 5 feil bedrifter gjør i sosiale medier

Hold deg til et tema

Denne henger på mange måter sammen med punktet over. God struktur forutsetter i de aller fleste tilfeller at man holder seg til et tema. Husk at meningen med innholdsmarkedsføring er å tilby leseren noe av verdi. Mange rotete tanker uten en tydelig tråd forvirrer langt mer enn de byr på nyttig informasjon.

Når du tilslutt i skrivefasen skal korrekturlese artikkelen, lønner det seg å ta en objektiv gjennomgang av teksten for å sikre at teksten har en tydelig rød tråd. Gjerne få en kollega til å foreta en gjennomgang av teksten også, slik at du er sikker på at alle løse tanketråder og grammatiske feil er rensket opp i. Ingenting etterlater seg et dårligere inntrykk enn slapp grammatikk og rotete oppbygging.

Les så mye du kan

Dette tipset er riktignok ikke et direkte skrivetips, men det er likevel en forutsetning for å bli en god skribent. De av oss som lever av å skrive har ofte en ekstra forkjærlighet for det skrevne ord på hjemmebane også. Ved å lese andres tekster, uavhengig av om det er skjønnlitteratur, fagartikler, leserinnlegg eller nyhetsartikler, får man det norske språket inn under huden. Man utvider vokabularet sitt og blir kjent med nye formidlingsmetoder.

Men lesing gjør deg ikke bare teknisk bedre til å skrive. Det er også en ypperlig måte å hente inspirasjon på. Både gjennom ren research, men også som et avbrekk. Nye tanker strømmer gjerne til når du tenker på noe helt annet. Derfor anbefaler vi alle tekstforfattere å lese så mye de orker – også på fritiden.

Les mer: Slik får du flere leads gjennom sosiale medier

Og til slutt, unngå disse vanlige feilene

Nå har vi tatt for oss noen av de viktigste punktene som sikrer deg en effektiv tekst. Med disse tipsene i bakhånd kan du styre unna vanskelige tekster som får leseren til å melde pass. Samtidig ser vi også en rekke helt konkrete feil gå igjen i tekster.

Husk derfor å:

  • Holde deg til et enkelt språk – unngå vanskelige og overflødige ord
  • Bruke et aktivt språk
  • Bruke korte setninger og avsnitt
  • Snakke i andre person
  • Unngå ukjente fagtermer

Mange tror en dyktig skribent kjennetegnes ved bruken av store ord – at dette får deg til å høres belært ut. Men å bruke vanskelige ord kan like gjerne få deg til å fremstå lite troverdig og usikker. Store ord tar også unødvendig fokus bort fra selve budskapet. Poenget er tross alt å tilby leseren noe verdifullt – ikke skremme dem bort med ord de ikke kjenner. Et enkelt språk gir god flyt i teksten, og sørger for at teksten blir lest fra start til slutt.

Sist men ikke minst, aktivt språk er også en forutsetning for en lettlest og effektiv tekst. Ved å bruke aktive verb unngår du overflødige ord og lange setninger, i tillegg til at du snakker direkte til leseren. Dermed blir innholdet mer virkelighetsnært og gjenkjennelig for de som skal lese teksten. Av samme grunn bør du også skrive i andre person.

Med disse tipsene i baklommen sier vi lykke til!

 


Markedsføring – en historie

Markedsføring er et samlebegrep for aktiviteter som går ut på å dirigere varer og tjenester fra produksjon, og frem til forbrukere. Målet er å finne den beste strategien for å nå frem til kundene i et marked, og påvirke dem til å utføre ønskede handlinger. Dette kan for eksempel gjøres ved å etablere faste eller kortvarige relasjoner mellom produsent og forbruker. Reklame, salg og kjøpspåvirkning er viktig i all markedsføring, i tillegg til merkevarebygging og holdningsskapende arbeid.

Strategiene og verktøyene for markedsføring har utviklet seg i takt med endringer i marked, holdninger, vaner, teknologi, produksjon og konsum. Videre kan du lese en kort gjennomgang av historien om markedsføring, fra det selvforsynte bondesamfunnet til den digitale tidsalder.

Selvforsynte forbrukere

I det gamle bondesamfunnet var husholdninger selvforsynte, og handel foregikk i liten skala. Flesteparten av befolkningen levde som bønder, og man hadde liten kontakt med andre mennesker enn familien og nærmeste nabo. Det fantes ikke noe grunnlag for et utstrakt handels- og forbrukermarked. Viktige institusjoner for kommunikasjon og distribusjon eksisterte ikke, og dermed eksisterte heller ikke behovet for markedsføring.  

Produksjonen øker

Helt frem til midten av det 20. århundret konsentrerte bedrifter seg først og fremst om å produsere. Å få solgt produktene var en relativt enkel oppgave, så sant det kunne fraktes fram til kundene. Den industrielle revolusjonen førte med seg omfattende teknologiske endringer som la grunnlaget for handel i større skala, inkludert kommunikasjon, distribusjon og masseproduksjon. I den nye industrien som vokste fram på andre halvdel av 1800-tallet, foregikk masseproduksjon med flere tusen ansatte. Dette var starten på forbrukersamfunnet.

Etterspørselen etter noen varer og tjenester var så stor at produsentene kunne konsentrere seg om å produsere mest mulig. Dette gjaldt spesielt mat, klær og utstyr til folk som hadde bosatt seg i byene. Disse hadde gått fra å være selvforsynte bønder, til å mangle det meste.

Teknologiske endringer skapte masseproduksjon, som igjen krevde massestimulering av markedsbehov.

I samme periode ble markedsføring profesjonalisert. Masseproduksjon krevde massestimulering av behov, og det ble vanlig med overtalende reklame i mediebildet. Egne markedsførere ble ansatt for å lage annonser, logoer og slagord. Annonsering foregikk først og fremst i aviser og gjennom plakater og brosjyrer. Dessuten var det ikke uvanlig å se utropere på byens hjørner, som bokstavelig talt ropte ut markedsføringsbudskapene sine. Dette var spesielt vanlig i forbindelse med salg av aviser og billetter, men kunne også forekomme utenfor forretningslokaler.

Små aktører annonserte side om side med produksjonsgiganter om å overtale potensielle kunder til å kjøpe sine varer. Reklamebudskapene var nokså enkle, med fokus på å vise fortreffeligheten av egne produkter. Avstanden mellom kjøper og selger økte etterhvert med mange mellomledd, etter som flere institusjoner ble involvert i aktiviteter som skulle få massemarkedet til å fungere. Fra 1920-årene ble markedsføring gjenstand for systematisk studium og teoretisk bearbeidelse.

Avisannonsen for Arne Fabrikker fokuserer på å vise fram produktets fortreffelighet. 

Salgsorientering

Etter andre verdenskrig kom det stadig flere produsenter på banen. Tilbudet av varer og tjenester økte sterkt, og forbrukerne fikk mange nye valgmuligheter i varianter og pris. Nye kanaler for markedsføring som TV og radio gjorde innholdet mer kreativt. Produksjonen av plast kom for alvor i gang, og de aller fleste produkter ble billigere. Detaljhandelen gjennomgikk store og omfattende endringer, og flere supermarkeder ble etablert. Bedriftenes svar på denne nye utfordringen var å satse sterkt på reklame og andre markedsføringstiltak, og det krevdes en ny form for markedsforståelse.

Bedriftslederne ansatte markedsførere for å “dytte” produktene ut til kundene, og overbevise dem om å kjøpe. Enkle slagord ble brukt for å selge. Mange annonser fremhevet nytteverdien og effektiviteten av produktene som skulle selges – nye produkter var ensbetydende med fremskritt og et mer lettvint liv.

Nye kanaler for markedsføring har gjort innholdet mer kreativt.

Markedsorientering

Siden 1970-tallet har bedriftene blitt mer og mer opptatt av å finne ut hva det er kundene faktisk vil ha, og ta hensyn til at kunder har individuelle behov. Kundene har på sin side fått bedre råd, og høyere krav. Funksjonalitet, god pris og tilgjengelighet er ikke lenger nok – nå skal produktene dekke behov som selvrealisering og tilhørighet. Klær og produkter skal vise hvem vi er.

<Markedsorientering forutsetter oppdatert kunnskap om kundenes behov, livsstil, holdninger, intensjoner og atferd både før, under og etter kjøp av varer og tjenester. Det ble økt fokus på å analysere forbrukeres atferd i hele kjøpsprosessen, og prøve å treffe dem med budskap som skulle oppfattes som relevante.

Bedriftenes samfunnsansvar

Fra 2000-tallet ble det viktigere å fremstå som ansvarlige samfunnsaktører, noe som endret strategien i markedsføringen. Kundene begynte å stille større krav – ikke bare ville de ha høy kvalitet til lave priser, de ville også at varene skal være produsert på en etisk og miljømessig forsvarlig måte. Dette er også svært aktuelt i dag, og kommer til å fortsette å være viktig i fremtiden.

Samfunnsengasjement bidrar til nyttige og sosiale tiltak og prosjekter, i tillegg til at det setter bedriften i et gunstig lys. For å lykkes er bedriftene nødt til å ta hensyn til forbrukernes forventninger, holdninger og verdier, og framstå som ansvarlige samfunnsaktører og bærekraftige bedrifter. For lokale bedrifter er det ofte nok å støtte det lokale fotballaget eller stille opp på dugnad, mens fra større, internasjonale bedrifter er forventningene om samfunnsansvar mye mer komplekse, og bør helst skje på global skala.

Fra 2000-tallet ble det viktigere å fremstå som ansvarlige samfunnsaktører. 

Merkevarebygging

Sterkere internasjonal konkurranse fører også til økt fokusering på merkevarebygging. Kampen om markedsandeler blir derfor også en kamp om merkevarens plass i folks bevissthet. Holdningsendringer, merkeidentitet og brand image er viktige strategier i merkevarebygging. Målet er å skape et sterkt mentalt bilde som skiller et produkt fra et annet. Et merke er ikke lenger bare et produkt med en funksjon og et navn – det blir nå sett på som et konsept. I tillegg er det blitt vanskeligere å skille seg ut, og mange markedsførere jobber derfor med å finne nye og kreative måter å formidle sitt budskap på.

Digitalisering

Dagens markedsføring er preget av stort utvalg og mye reklame, samt mye og svært presis kommunikasjon. De fleste forbrukere er vant til å bli eksponert for reklame på alle mulige kanaler til alle døgnets tider, og har lært seg å blokkere ut støy – alt som ikke oppfattes som relevant. Fordi konkurranser er stor, må tilbyderne velge seg ut noen grupper av kunder som de ønsker å pleie og gjøre helt fornøyde. De bruker derfor utstrakt grad av markedsundersøkelser og annen kommunikasjon direkte rettet inn mot kundegruppen. I tillegg arbeider de hele tiden med å utvikle produktene sine.

Den digitale tidsalder kjennetegnes av massekommunikasjon på alle mulige kanaler til alle døgnets tider, og forbrukere har lært seg å blokkere ut alt som oppfattes som støy. Digitaliseringen har åpnet mange muligheter, men har også økt kravene til markedsførere.  

Digitaliseringen har åpnet uendelige muligheter for markedsførere. Det er nå mulig å treffe forbrukere med svært presis og relevant informasjon, og måle effekten av en kampanje umiddelbart. Tiden for enveiskommunikasjon er over – det er nå viktig å skape en dialog med forbrukerne, pleie kommunikasjonen og lytte til hva som blir sagt. Begrep som content marketing og søkemotoroptimalisering handler om å øke merkevarens synlighet, og alle som ønsker å bli funnet på nett bør jobbe aktivt med å drifte og optimalisere Google Ads. I innholdsmarkedsføring handler det om å produsere innhold som forbrukere oppfatter som nyttig og relevant for sin situasjon. Markedsføring på sosiale medier handler om tilstedeværelse der kundene allerede er, for å skape langsiktige kunderelasjoner gjennom målrettet innhold. Det kreves stadig høyere og mer sammensatt kompetanse og kreativitet for å beholde markedsandeler.

Les mer om digital markedsføring her.


Derfor stoler kundene dine på Google

Google er sømløst integrert i hverdagen til de aller fleste av oss, og forbrukerne viser en svært høy grad av tillit til søkeresultatet. Det har blitt en ren refleks å gå til Google når et spørsmål popper opp i hodet, eller man er ute etter informasjon. For en bedrift kan det være utrolig skadelig om et av treffene på førstesiden av søkeresultatene er en negativ omtale. De negative treffene kan være fullt fortjent, eller inneholde urelevant og misvisende informasjon – og kan bli liggende på førstesiden av Google i årevis.

Mesteparten av dagens informasjonsflyt foregår over nettet, og internett er i dag den aller viktigste omdømmeplattformen for produkter, tjenester, organisasjoner og brands. I dette innlegget skal vi se nærmere på hvorfor kundene dine og allmennheten generelt utviser en svært høy grad av tillit til Google, og hva du selv kan gjøre hvis du ønsker å ta kontroll over det digitale omdømmet ditt.  

Allmektige Google

Google vet alt – også om deg. Som forbrukere er vi utrolig knyttet til Google, ofte uten at vi merker det selv. Google vet navnet ditt, hvor du bor, hvem vennene dine er, hva du lurer på, hva du planlegger, hvor du skal reise på ferie og kanskje også dine innerste hemmeligheter. De fleste bruker sosiale medier hver dag, og mange har en svært lav terskel for å utlevere personlige opplysninger til teknologigiganter som Google, Facebook og Twitter. Mange mener at vi stoler mer på Google enn våre egne myndigheter.

At Google er globalt anerkjent er det ihvertfall ingen tvil om – Google har i mange år ligget på Forbes topp 10 liste over selskaper med globalt godt rykte. I 2018 havnet de på en tredjeplass, opp to plasser fra 2017. Det er mange årsaker til at Google vekker tillit blant forbrukerne, blant annet selskapets ideologi som handler om å “organisere verdens informasjon og gjøre det universelt tilgjengelig og nyttig” samt å “utvikle tjenester som forbedrer livet til så mange mennesker som mulig”. I tillegg er det viden kjent at Google har engasjert seg sterkt i samfunnsansvar, blant annet innen utdannelse, arbeid og kvinners rettigheter.

Realitet vs. persepsjon

Det har ved flere anledninger blitt rettet seriøs kritikk mot Google om hvorvidt de går imot sine egne grunnleggende verdier – spesielt i lys av den økende bevisstheten knyttet til personvern de siste årene, og EUs nye personvernlov. Google har blitt saksøkt flere ganger av både sine egne ansatte og store, internasjonale bedrifter, noen ganger for milliardbeløp. Allikevel fortsetter forbrukere å utvise en svært høy grad av tillit til Googles brand og tjenester.

En av årsakene til dette finner vi i forbrukerpersepsjon. Brukere av Googles tjenester har dannet seg en sterk oppfattelse av selskapets brand gjennom mange år som forbrukere, og det skal mye til for å ødelegge denne. Den virkelige realiteten kan noen ganger være annerledes enn hva forbrukere oppfatter som den virkelige realitet – hvilket er en av de største utfordringene innen all markedsføring. Forbrukernes realitet er basert på personens behov, ønsker, verdier og tidligere erfaringer. I Googles tilfelle handler denne erfaringen om at Google alltid har dekket behovet for informasjon, at Google jevnlig lanserer nye, nyttige tjenester som er gratis, og at selskapet stadig investerer stort i samfunnsansvar.

Daglig interaksjon

Foruten den altruistiske ideologien bak Google, har også den daglige interaksjonen mellom selskapet og forbrukerne stor betydning for tillit og oppfattelse. Denne interaksjonen kjennetegnes av brukervennlighet, tilgjengelighet og enkelhet. Det første som møter forbrukerne er Googles grunnleggende design som er svært enkel, uten annonser og bannere, og som har forandret seg lite i årenes løp:

Google står bak en rekke teknologiske løsninger som inngår i forbrukernes dagligdagse gjøremål. Foruten Google Search blir også tjenester som Google Maps og Google Translate brukt ukentlig av de aller fleste. Googles utvalg av widgetter gjør informasjonsflyten enda raskere, og inkluderer blant annet kalkulator, temperatur og konvertering av måleenheter. Googles nyeste tilleggsfunksjon er en deep breathing-widget, som dukker opp øverst i søkeresultatet når man søker på “deep breathing”. Widgetten er en animasjon på ett minutt, som skal få mottakeren til å stresse ned gjennom dyp pust og tilstedeværelse. I tillegg er Googles digitale tjenester gratis for alle å bruke. Alt dette bidrar til å danne et bilde av at Google står på forbrukernes side, og er oppriktig interessert i folks ve og vel – og behov for rask og relevant informasjon.

Et spørsmål om pest eller kolera?

Google har jobbet hardt med å få og opprettholde varig tillit blant forbrukerne, og selv om det noen ganger stormer rundt selskapet er omdømmet deres fortsatt blant de sterkeste i verden. En side av denne saken er at forbrukerne selv trekker seg vekk fra de mer tradisjonelle formene for bedrifter som sprer informasjon og fakta – mediene.

Hvert år gjennomfører det uavhengige PR-firmaet Edelman en global undersøkelse, hvor over 30 000 respondenter fra hele verden blir spurt om de stoler på at organisasjoner gjør det de skal. De siste årenes resultater fra Edelman Trust Barometer viser en historisk lav tillit til mediene. I 2016 svarte over 60% av de spurte at de stolte mer på nyheter fra Google enn nyheter fra journalistiske redaksjoner. I 2018 ble det for første gang klart at mediene er den bransjen vi stoler aller minst på. I samme undersøkelse ble respondentene spurt om hva som inngår i begrepet “medier generelt”, og det kom fram at skillet mellom de ulike plattformene sosiale medier, søkemotorer, nettaviser og nyhetsapper er uklare. 65% av de spurte oppga at de mottar nyheter og informasjon fra flere ulike plattformer, deriblant feeden i sosiale medier, søkemotorer og apper. Ifølge Edelman er det flere grunner til at folk ikke lenger stoler på mediene:

  • Mediene møter ikke samfunnets forventninger til sannhet og kvalitet.
  • Folk har utviklet en høy grad av skeptisisme til media – man oppfatter det som at mediehus er mer interessert i å nå et større publikum enn å drive med grundig journalistikk. “Breaking news” er viktigere enn full dekning.
  • Globalt økende bekymring for “fake news”.

Fake news

Internett har skapt lave terskler for nye aktører som ønsker å produsere og publisere informasjon. De aller fleste forbrukere har en erfaring – stor eller liten – med falske nyheter. De ser ut som artikler publisert av mediebedrifter, men innholdet er produsert for å spre feilaktig informasjon. Det er vanskelig for en forbruker å skille mellom redaksjonelt vurderte publiseringer og falske nyheter – spesielt ettersom begge deler ender opp side om side som resultater i søkemotorer og i feeden på sosiale medier. 59% av respondentene i Edelman Trust Barometer svarte at det er vanskelig å skille mellom fake news og redaksjonelle tekster. Ankomsten av falske nyheter har økt kravet til forbrukernes evne til å systematisk bedømme troverdighet, og dermed endret forbrukernes atferd og holdninger på nett.

Digital omdømmekontroll

De aller fleste bedrifter har ved minst en anledning fått negativ omtale i mediene eller på forum på nettet, og dette kan føre til langvarig skade på bedriftens omdømme. Den negative omtalen dominerer gjerne søkeresultatet på Google, og vekker nysgjerrigheten til den neste som søker etter informasjon. Jo flere som klikker seg inn på lenken, jo lengre blir den liggende på førstesiden av Google.

Online Reputation Management (ORM) eller digital omdømmekontroll, blir i økende grad etterspurt av norske bedrifter. Omega Media er et av få selskaper i Norge som er spesialisert på dette fagfeltet. Bedrifter kommer gjerne til oss etter at de har prøvd “alt annet” – de har leid inn advokater, skribenter og PR-byråer, men ingenting fungerer og det negative presseoppslaget ligger fortsatt på førstesiden av Google.

Et godt Online Reputation Management-prosjekt bygger på et enkelt konsept: å produsere relevant innhold av høy kvalitet som Google elsker, og få dette innholdet til å rangere høyt i Google over tid. Resultatet er at man balanserer det ensidige negative søkeresultatet og tar tilbake kontrollen over sitt digitale omdømme.

Kundene dine stoler på Google – både gjennom å utlevere personlige opplysninger om seg selv, og ved å bruke Google til å søke seg fram til nyttig informasjon. Deres forventninger blir møtt allerede på førsteside av resultatet, i form av rask og relevant informasjon. Svært få klikker seg videre til side 2 i resultatet, faktisk mindre enn 1 av 100 – de stoler på at Google har hentet fram den mest aktuelle informasjonen i henhold til hva de søkte etter.

Sliter du selv med et negativt treff i søkeresultatet på Google? Ikke fortvil. Du kan ikke endre kundenes oppfatning og tiltro til Google, men du kan begynne å ta kontroll over ditt digitale omdømme og rydde opp i informasjon som er publisert om deg og din bedrift.


6 SEO-verktøy du bør kunne

SEO handler om hovedsakelig to ting: Relevans og autoritet. Har du ikke disse elementene på plass, kan du heller ikke konkurrere om en plassering på førstesiden i Google. Dessverre finnes det ingen fasit for hvordan den perfekte SEO-vennlige artikkelen eller siden skal se ut. Det finnes likevel visse verktøy som gjør jobben hakket lettere.

I denne artikkelen har vi samlet våre go-to SEO-verktøy, som vil hjelpe deg å optimalisere innhold og nettsted i forhold til SEO på en god og effektiv måte.

1. TinyRanker

Gode og relevante søkeord er avgjørende for å lykkes med SEO. For å finne frem til hvilke søkeord som er mest relevante for deg og din bedrift, må du gjennomføre en søkeordsanalyse – og her trenger du riktig verktøy.

TinyRanker er et verktøy som overvåker og følger med på utviklingen av utvalgte søkeord. Dette verktøyet er derfor perfekt når du skal gjennomføre en søkeordsanalyse og plukke ut relevante søkeord. Verktøyet gir deg også en historisk graf over hvert søkeord, noe som lar deg overvåke utviklingen etter hvert som søkeordene indekserer og beveger seg oppover i søkeresultatet.

En annen grunn til at vi liker TinyRanker så godt, er muligheten til å sjekke konkurrentenes rangeringer, og hvilket innhold som gjør det bra på dine utvalgte søkeord. Dette er et nyttig ledd i den videre optimaliseringen av innholdet ditt. Ikke minst får du en gunstig 30-dagers prøveperiode, slik at du kan teste om dette verktøyet er noe for deg.

Les mer: 5 feil bedrifter gjør i sosiale medier

2. Moz

Vi i Omega Media har en ekstra forkjærlighet for TinyRanker når det gjelder å holde oversikt over søkeord, men mange SEO-eksperter sverger også til Moz. Fordelen med Moz er at du kan gjøre både søkeordsanalyse og teknisk SEO-analyse med et og samme verktøy.

Gjennom den tekniske analysen, forteller verktøyet akkurat hva du må fikse på for å optimalisere hver enkelt side i henhold til SEO – enten det er å legge til et bilde med riktig tag eller implementere søkeordet flere ganger i teksten. Dette gjelder både egne, men også konkurrentenes sider – slik at du kan se hvilke elementer som bidrar til at et søkeord rangerer godt.

Les mer: 8 designtips for en effektiv Facebook-annonse

3. KeyWord Density Checker

For å skrive en god SEO-artikkel er du avhengig av å ha rett søkeordstetthet representert i teksten. Akkurat hva den optimale tettheten bør være strides de lærde om, men de fleste er enige om at den bør ligge et sted mellom 1-3 prosent.

For å sjekke hva søkeordstettheten i teksten ligger på, bør du benytte deg av en KeyWord Density Checker. Her finnes det mange gratis versjoner på nettet, men vi bruker blant annet varianten fra VisioSpark.

Med verktøyet fra VisioSpark kan du sjekke hyppigheten på de mest brukte ordene i teksten din, enten gjennom en URL eller ren tekst. Dermed kan du sjekke søkeordstettheten på artikler under produksjon og innhold som er allerede er live på hjemmesiden. Nederst på siden vil du også få en nyttig oversikt over antall ord og tegn.

Er du på jakt etter et verktøy som kun sjekker antall ord? Prøv Omega Medias egen ordteller her.

4. Answer The Public

Mange av verktøyene på listen vår gir deg teknisk og analytisk innsikt om nettstedet ditt og lønnsomme søkeord. Answer The Public gir deg nyttig informasjon om folks søkevaner. Dette verktøyet er derfor genialt når du trenger litt kreativ drahjelp under selve innholdsproduksjonen.

Det er en kjent sak at generiske søkeord har langt høyere konkurranse enn nisjeord. Ved hjelp av Answer The Public kan du finne relaterte ord knyttet til et mer generelt ord. Når du taster inn et søkeord i søkelinjen, vil det også dukke opp en rekke spørsmål knyttet til dette søkeordet basert på tidligere søk i Google. Dette gir deg med andre ord en verdifull innsikt i hva folk faktisk søker etter.

Les mer: Dette må du vite om nye Google Ads

5. Teknisk SEO-analyse

En ting er å sjekke tekniske SEO-elementer på innholdet under produksjon, men du bør også gjennomføre en teknisk SEO-analyse av alt live innhold på hjemmesiden.

Vi i Omega Media har laget et eget verktøy som foretar en slik analyse av hjemmesiden din. Analysen gir deg en helhetlig SEO-score fra 1-100, basert på blant annet:

  • Skriftstørrelse
  • Meta-beskrivelser
  • Dokumenttyper på siden
  • Om hjemmesiden er tilknyttet Google Analytics
  • Hastighet på hjemmesiden
  • Ødelagte linker
  • Utgående linker
  • Hyperlinker totalt på domenet
  • Søkeordstetthet
  • Antall indekserte sider på domenet

En teknisk SEO-analyse gjør det enklere å gjøre effektiv søkemotoroptimalisering, tilpasset ditt innhold og dine sider.

Les mer: Skal jeg gå for SEO eller SEM?

6. Ahrefs

SEO handler om to ting: Relevans og autoritet. Frem til nå har vi fokusert på verktøy knyttet til relevans, nå skal vi ta for oss vårt favorittverktøy når det kommer til å bedømme en hjemmesides autoritet.

Ahrefs er en av de mest anbefalte verktøyene når det kommer til SEO. Faktisk er det kun Google selv, som slår Ahrefs som den største innen Web crawling. En Web crawler er et program som saumfarer webben og analyserer innholdet på alle nettsteder på en metodisk og automatisk måte. Nyttig informasjon som kommer frem er organiske søkeord, antall backlinks, konkurrenter og generell SEO-analyse av nettstedet.

Med Ahrefs kan du altså gjøre generell søkeordsanalyse, finne hvilke SEO-områder som må forbedres på nettstedet, og få en oversikt over autoriteten og lenkebyggingen til et nettsted. Dette inkluderer en oversikt over alle backlinks.

Disse verktøyene vil ikke gjøre jobben for deg, men de fungerer som gode veiledere for hvilke tiltak du bør gjøre for å optimalisere ditt SEO-innhold til dagens standard. Mange av verktøyene på listen tilbyr også gratis prøveperioder, slik at du kan teste ut hvilket verktøy du liker best.

Håper du finner en ny favoritt!

 


Slik får du flere leads gjennom sosiale medier

Har du prøvd og prøvd å få flere kunder gjennom sosiale medier, men er usikker på om du har gjort det på riktig måte? Å bruke sosiale medier for å nå ut til kunder er ikke noe nytt, og noe som veldig mange bedrifter gjør for å oppnå kundekontakt. Bruker du sosiale medier smart, finnes det utallige måter å få flere leads på samt vil det kreve mindre energi og tid.

I denne artikkelen skal vi prøve å gi en kort forklaring på hva leads er, hvorfor du bør tenke på dem og liste opp noen av de mest effektive metodene.

Hva er leads og hvorfor er de viktige?

Vi snakker om leads når vi snakker om enkeltpersoner som har vist interesse for din bedrift, og personen har vanligvis fylt ut et skjema med kontaktopplysninger eller aktivt tatt kontakt. Personen har ikke gjennomført et salg enda og befinner seg i starten av kjøpsprosessen.

I markedsføring finnes det også leads som defineres som “marketing qualified lead”. Dette er personer som, basert på sin digitale oppførsel, har vist stor interesse for bedriften din. Dette kan være hvor mange ganger personen har besøkt nettsiden din, delt noe fra din bedrifts sosiale profiler eller andre handlinger.

For å kunne få flere leads gjennom sosiale medier må du også drive med merkevarebygging. Sosiale medier skal være en plattform der kunder og potensielle kunder kan bli kjent med bedriften din.

Ha en aktiv og oppdatert bedriftsprofil

Finn ut av hvilken plattform dine kunder og potensielle kunder oppholder seg, og hold en oppdatert og aktiv profil på denne plattformen. Har du for eksempel et ungt publikum kan Instagram være stedet å være. Noe eldre publikum vil ofte være mer aktive på Facebook.

Finn ut av hva kundene dine interesserer seg for, og hold profilen oppdatert deretter. Her kan det også være en ide å starte en bedriftsblogg slik at du kan dele innlegg og inspirere kunder til å klikke seg inn på nettsiden din.


Konkurranser

Å arrangere en konkurranse vil være med på å skape aktivitet og engasjement rundt din bedriftsprofil, og derfor kan det være mange leads å hente. Her kan det være flere måter å gjøre det på:

  • Poster du konkurransen på Instagram kan du be deltakerne om å poste et bilde hvor de tagger bedriften din, noe som igjen vil/kan føre til økt aktivitet på profilen din. Denne aktiviteten vil ikke føre til direkte leads og handler mer om merkevarebygging, men kan føre til at potensielle kunder vil ta kontakt.
  • Få brukerne til å tagge en eller flere venner.
  • Få brukerne til å kommentere noe morsomt, lage et dikt, fortelle en historie eller bruke sine favorittemojis.
  • Opprett en kontaktside der brukerne må legge igjen kontaktinformasjon som e-mailadressen (de fleste er mer komfortable med å gi ut mailadressen fremfor telefonnummer eller eventuell annen kontaktinfo) for å kunne vinne. Her vil du kunne få direkte leads.
  • Du kan også bruke konkurranser for å oppfordre kundene til å melde seg på nyhetsbrev. Slik vil du kunne få flere e-postadresser.

Det finnes selvfølgelig mange andre måter å gjennomføre en konkurranse på. La gjerne kreativiteten ta overhånd, men husk også på å appellere til riktig publikum slik at du tiltrekker potensielle kunder.

Etter en gjennomført konkurranse på Facebook bør du invitere alle de som har blitt tagget eller har liket til å like bedriftsprofilen din. Slik vil du kunne skape større oppmerksomhet rundt bedriftsprofilen din samt la de personene som aldri var innom noe annet enn selve innlegget se din bedrift.

Du bør også la konkurransen dreie seg om din bedrifts tjenester eller produkter og gjerne presentere det i en underholdende form. Det kan for eksempel være en video, sang, eller et morsomt bilde.

Utnytt også helligdager og ferier som jul, høst, vinter, påske også videre. Rundt juletider kan det for eksempel kjøres en liten mini-konkurranse hver dag som en julekalender.

Konkurranser vil ikke alltid føre til direkte leads, men kan være en morsom måte å skape stort engasjement og interesse rundt bedriften din. Dette kan etterhvert føre til leads og salg.

Chattefunksjon

Facebookprofiler for bedrifter lar deg ha en chattefunksjon. Det vil si at når kunden klikker seg inn på profilen din, vil det dukke opp en liten chatteboks med en automatisert melding. Når kunden svarer, vil dette gå direkte til meldingsinnboksen din. Får du en melding her, har du allerede fanget interessen og fått et lead.

På Instagram har du ikke samme mulighet, men her kan du legge ut “stories” der følgerne kan svare på for eksempel spørsmål eller meningsmålinger. Disse vil også havne i innboksen din og du har da fått leads.

Remarketing

Ved å inspirere folk til å trykke på linker som fører til nettsiden eller til å ta en tur innom en av din bedrifts sosiale medier profiler, kan du implementere remarketing. Remarketing vil si annonsering der kunden, eller den potensielle kunden, allerede har vært i kontakt med bedriften eller vært innom bedriftssidene.

Har du allerede prøvd deg på Facebook-annonsering eller Google Ads bør du også teste ut remarketingfunksjonen. Når du annonserer gjennom remarketingfunksjonen, vil kunden, gjennom informasjonskapsler, få en påminnelse i en annonseform om at de har vært innom din bedrift. Slik vil du enkelt kunne få flere leads og salg.

Sett deg mål

Som ved all digital markedsføring fungerer ting svært dårlig uten mål. Sett deg mål for alt du poster på sosiale medier. Det kan for eksempel være:

  • Hvor mange leads ønsker jeg å få?
  • Hvor stor bør interessen være (hvor mange skal du nå ut til, hvor mange likes, shares osv.)?
  • Hvor mange flere følgere ønsker jeg (denne måneden, denne uka, denne dagen osv.)?
  • Hvor mange e-postadresser ønsker jeg å få samlet? Dette kan også være nyttig dersom din bedrift for eksempel har et ukentlig nyhetsbrev (og har den ikke det bør du vurdere det – men det er et tema vi kan diskutere i en senere bloggpost).
  • Hvor mange skal jeg aktivt oppsøke etter vist interesse?

Følger du disse rådene vil du kunne oppnå stor suksess på sosiale medier, og forhåpentligvis vil du få et økt antall besøkende, større interesse og ikke minst mange flere salg.

Lykke til!


5 feil bedrifter gjør i sosiale medier

Postet i Sosiale Medier av Tina Kasin
september 17, 2018. 1 kommentar



Sosiale medier har aldri hatt så stor påvirkning på oss som det de har i dag. De fleste får sin daglige dose nyheter gjennom feeden i sitt sosiale nettverk, og mange finner sitt neste impulskjøp gjennom annonsene som dukker opp.

Det er nettopp derfor enhver bedrift bør være sterk på sosiale medier, og benytte mulighetene disse byr på. Her finnes det unike måter å markedsføre seg på samt skape oppmerksomhet rundt et produkt eller en bedrift.

Likevel finnes det også utallige feil en kan begå som en bedrift på sosiale medier til tross for at en er veldig aktiv, og i denne artikkelen skal vi liste opp de fem viktigste feilene bedrifter gjør.

1. Bli kjent med publikummet ditt

Mange bedrifter kan kjøre på med gode markedsføringskampanjer som ser bra ut utad, men glemmer hvem de ønsker å nå ut til. Her er det viktig at innholdet snakker til det rette publikummet og at det blir publisert på riktig plattform.  

Er det damer mellom 20-35 år? Er det menn mellom 40-55 år? Ønsker du å nå ut til folk i et bestemt geografisk område som for eksempel Trondheim? Hva er de potensielle kundene du ønsker å nå ut til opptatt av? Hvilke sosiale medier befinner de seg på? Kan det være gunstig å bruke Instagram fremfor Facebook? Eller kanskje kampanjen eller annonsen bør vises på begge plattformene? Alt du gjør for din bedrift i sosiale medier bør være planlagt til minste detalj, og du bør unngå å basere noe som helst på flaks.

2. Negativ respons

Mange bedrifter frykter negative kommentarer og respons da dette kan være med på å spolere et godt rykte. Men istedenfor å ignorere, slette eller unnskylde kommentaren, bør du og bedriften se på dette som en mulighet for å kunne forbedre seg. Ta imot det som er konstruktiv kritikk, og takk gjerne for kommentaren. Det som kan virke usaklig bør du svare saklig på, og unngå fristelsen om å angripe brukeren dersom det han/hun skriver kan virke støtende.

Be kunden om å sende en e-mail eller ringe for å løse en eventuell konflikt, og hold alltid en positiv tone.  

3. Ikke vær for selgende

En profil som virker for selgende kan avstøte følgere. Folk flest ønsker en godt og blandet bedriftsprofil der de kanskje finner gode tilbud samt noe de kan være engasjert i som det å lære om noe nytt.

Her gjelder det å dele poster som kan engasjere, som skaffer likertrykk og kommentarer, slik at innlegget dukker opp i feeden til venner av venner. Postene skal likevel ikke være for langt unna bedriftens brand og innholdet bør være relevant.

4. For sosial for sosiale medier?

Har du en mindre bedrift er det ikke nødvendig at du fronter bedriften din på alle mulige plattformer. Velg en plattform, og bruk den aktivt. Dette vil se bedre ut i sosiale medier enn å finne en bedrift som ikke har postet noe på Instagramkontoen sin siden 2014. Dette vil også gjøre det lettere for deg å ha et større fokus på akkurat denne profilen.

Har du en større bedrift derimot og ønsker å nå ut på flere plattformer, kan en idé være å ansette en som har ansvaret for sosiale medier. Slik kan denne personen fokusere ene og alene på å fronte bedriften utad, og du og andre ansatte kan fokusere på deres hovedoppgaver.

5. Manglende markedsføringsstrategi

Mange bedrifter lykkes ikke i sosiale medier på grunn av en manglende markedsføringsstrategi.

Finn ut av hva du ønsker å oppnå gjennom sosiale medier. Ønsker du å få mange følgere? Det neste spørsmålet blir da: Hvorfor? Er det for å øke salget eller for å øke bedriftens autoritet? Eller kanskje du ønsker begge deler? Her er det viktig å vite at uten noen mål vil du heller ikke oppnå noe.

Derfor behøver du en slagplan. Du behøver en markedsføringsstrategi og gjennom denne skal du blant annet finne ut av:

  • Hvor mye tid ønsker du å bruke på å bygge og opprettholde profilen din?
  • Hvem er det du ønsker å nå ut til?
  • Hva er målet?
  • Hvem skal ha ansvaret?

Alle som har prøvd seg på sosiale medier vet at det kan være ufattelig tidskonsumerende, og dette er også grunnen til at du behøver en plan som forteller deg akkurat hvor mye tid du skal bruke og hvordan du skal disponere tiden effektivt. Du bør også ha et mål for hver gang du poster noe nytt, og aller helst bør målene være målbare slik at du kan se hvilke resultater det du gjør gir.

Unngår du å gjøre disse fem feilene, er du på god vei til å mestre kunsten av det å lykkes i sosiale medier. Det viktigste du kan gjøre for bedriften din er å bli kjent med publikummet ditt og planlegge derfra.


Kontakt oss

Kom i kontakt med en av våre konsulenter – benytt kontaktskjemaet nedenfor.

Din kontaktinformasjon





Henvendelsen gjelder *

Du får svar i løpet av kort tid og normalt sett innen 24 timer.