Se for deg et tilfelle der du kjøpte noe på nett – for eksempel en TV, en jakke, eller en tjeneste. Uansett hvor lang tid det tok før du sjekket ut av nettbutikken, bega du deg ut på en kjøpsreise, og noe ved butikken overtalte deg til å gjennomføre kjøpet hos dem. Det kan ha vært innhold, en video, kundeomtaler, et Google-søk eller en FacebookAd.

Se for deg det samme tilfellet videre i denne bloggposten – dette kan nemlig hjelpe deg om du produserer innhold til for eksempel en bloggpost, en GoogleAd, en SEO-artikkel, eller lignende. Vil du lære hvordan det kan hjelpe deg? Les videre, så skal vi prøve å ta deg gjennom kjøpsreisen.

Slik fungerer kjøpsreisen

Kjøpsreisen kan ganske enkelt forklares med tre faser i de fleste tilfeller og bransjer (men som ved alt annet finnes det individuelle unntak). Du kan tenke på fasene som før, under og etter, og de kan ofte se slik ut:

• Fase 1: Bevissthet – Kunden blir bevisst på et behov
• Fase 2: Undersøkelse – Kunden undersøker markedet, og bestemmer seg for om behovet som oppstod i fase 1 fremdeles eksisterer
• Fase 3: Beslutningsfase – Kunden bestemmer seg for et produkt eller tjeneste, og for om han/hun går for ditt eller konkurrentens tilbud

Kunder blir også som oftest ledet inn på kjøpsreisen av to ulike påvirkninger. Den ene er den rasjonelle ruten og den andre er den emosjonelle ruten – alle dine impulskjøp ble påvirket av sistnevnte.

Å skrive innhold tilpasset kjøpsreisen er meget relevant for Google Ads, hvor man produserer annonser og landingssider målrettet mot kunder i de ulike fasene. Men det kan være minst like relevant for deg som har en blogg, Facebook, Instagram eller andre plattformer – målet er uansett å lede kunden mot et produkt eller en tjeneste.

Les mer: “Dette må du vite om nye Google Ads”

Slik skriver du innhold tilpasset kjøpsreisen

Når du skal skrive innhold til de ulike fasene, må du også se for deg hva kunden tenker. Derfor er det også viktig å vite hvem målgruppen din er. Hvilke potensielle problemer har de, og hvilke løsninger kan du tilby? Hva interesserer de seg for? Er det helst menn eller damer? Hvor gamle er de? Hvor bor de? Kundene blir tiltrukket av det de interesserer seg for og kjenner seg igjen i.

Les mer: “Slik får du flere leads gjennom sosiale medier”

Videre skal vi se litt på hvordan innholdet kan se ut i de ulike fasene.

Fase 1: I den første fasen har kunden nettopp blitt bevisst på behovet, og søker derfor etter svar eller løsning på et problem. Derfor kan du skrive innholdet slik at kunden blir bevisst på at det eksisterer et behov, og deretter gi svar på hvorfor dette behovet bør gjøres noe med.

Du kan tilby innhold rettet mot behovet i en form av blogg, e-bøker, videoer, tips eller guider. I en GoogleAd er det ingen tvil om at innholdet er laget for at kunden skal legge merke til akkurat deg, men innholdet skal likevel ikke være kjipt eller for selgende. Det skal vekke kundens nysgjerrighet og skape interesse.

Fase 2: Gratulerer! Du har fanget kundens oppmerksomhet. Nå vil kunden undersøke markedet (og noen gjør grundigere research enn andre). Her ønsker kunden å finne ut av om ditt produkt eller tjeneste er noe for dem. Skal du produsere innhold målrettet mot denne fasen, må du derfor gi kunden svar på hvorfor og hvordan ditt produkt eller din tjeneste fungerer. Her kan du trekke inn kundeomtaler, fortelle om eventuelle prisvinnende prosjekter, eller andre ting som får ditt produkt/tjeneste til å skille seg ut i mengden – spesielt der konkurransen er stor.

Du kan for eksempel tilby innhold i en form av tester, webinarer, bloggposter eller brosjyrer. Målet er uansett å fortelle om hvorfor akkurat det du kan tilby er en god løsning for kunden, la kunden bli kjent med deg, og skape relasjoner. Du kan også be kunden om å lese mer på andre bloggposter, guider eller e-bøker for å lære mer.

Fase 3: Kunden har i denne fasen bestemt seg for å kjøpe produktet eller tjenesten, men etter å ha gjort litt research i fase 2, kan det være at andre konkurrenter også blir vurdert. Her er det vanlig å prøve å overbevise kunden ved å fortelle hvorfor akkurat din løsning fungerer best. I tillegg er det vanlig (og ofte veldig effektivt) å tilby en CTA, eller call to action, der du for eksempel ber kunden om å kontakte deg for en gratis konsultasjon, eller for andre fristende tilbud.

Les mer: “Slik blir du en effektiv skribent”

Nå har du noen ekstra råd du kan ta med deg til neste gang du skal produsere innhold der målet er å selge en tjeneste eller et produkt. Det viktigste er uansett at du alltid husker på å se innholdet fra kundens perspektiv og reise – innholdet er nemlig ment for å skape interesse, relasjoner og engasjement som etterhvert vil føre til salg.

Lykke til!

Enten du er en profesjonell skribent, en student, en forfatter med mange bøker bak deg eller bare en person som skal skrive et takkekort – skrivesperre kan ramme alle. Det kan være utrolig frustrerende å rammes av skrivesperre, og dersom du har ansvar for bedriftens innholdsproduksjon kan skrivesperre være en alvorlig tidstyv. Heldigvis er det mulig å bli kvitt.

Dette er skrivesperre

Skrivesperre er en mental tilstand hvor en forfatter, artist eller skaper av annet slag mister evnen til å produsere nytt materiale, og gjennomgår kreativ stillstand. Skrivesperre kan ramme i alt fra lett til alvorlig grad – det kan være en forbigående mangel på ord og nye ideer, eller en vedvarende tilstand som varer i årevis.

Det har blitt diskutert om skrivesperre er mer enn bare en mental tilstand. Forskning har vist at det skjer endringer i hjernen under langvarig stress, som har en negativ effekt på læring og hukommelse. Når vi stresser vokser hjernecellene i amygdala, den delen av hjernen som kontrollerer vår mest primitive og beskyttende “kjemp eller flykt”-respons. Hjernecellene i cerebral cortex vil i sin tur krympe, noe som hindrer den kreative prosessen. Dette kan få en person til å føle seg “kreativt blokkert”.

Derfor får du skrivesperre

Det finnes mange årsaker til at skrivesperre oppstår, men det kan også komme uten at det er noen åpenbar grunn. Skrivesperre kommer gjerne snikende uten at du merker det – plutselig står du fast, og ordene slutter å komme. Noen vanlige årsaker til at skrivesperre oppstår er:

• Timing: Du har rett og slett ikke dagen. Noen dager har kreativitet og konsentrasjon forduftet, uten at det er mulig å sette fingeren på hva som er galt. Andre ganger trenger tankene å surre i hodet litt lenger, før de kan skrives ned.
• Frykt: Mange som ønsker å skrive profesjonelt, er redde for å blottstille seg selv og tankene sine for offentligheten. Å publisere noe innebærer at alle kan få tilgang til ordene dine, og kritisere dem. Av den grunn er det mange skribenter som aldri våger å bli forfattere.
• Perfeksjonisme: Du prøver å gjøre innholdet perfekt i hodet ditt før du begynner å skrive, og kommer derfor aldri i gang. Husk at det er mye enklere å sortere tanker og ideer etter at du har tømt hodet.

For noen kan det være nyttig å forstå hvorfor prosessen har stoppet opp. Samtidig har det ingen hensikt å henge seg opp i årsaken. Skrivesperre er en naturlig del av skribenters hverdag, og det viktigste er hva du velger å gjøre med saken. Ved å forsøke å kjempe i mot kan du faktisk gjøre vondt verre – du skaper turbulens i hodet som ikke kommer til å hjelpe på ordstrømmen, og ender opp i en negativ spiral. Anerkjenn at skrivesperren er der, slik at du kan gå videre. Dette er et viktig prinsipp innenfor læren om tilstedeværelse.

Les også: Slik blir du en effektiv skribent.

Noen ganger vil ordene bare ikke komme.

Slutt å prokrastinere

Prokrastinering ble et trendy ord etter at sosiale medier oppsto, og vi oppdaget at vi ikke var alene om å utsette ting. Prokrastinering, eller utsettelsesarbeid, innebærer å forsinke noe man har bestemt seg for å gjøre. Dette er en svært vanlig tendens hos studenter, som har lange tidsfrister og stor frihet til å bestemme arbeidsrytme selv. Prokrastinering går vanligvis ut på å utsette krevende gjøremål, og erstatte oppgavene med mer lystbetonte aktiviteter som å surfe på nettet eller se på TV. Andre vil kjenne seg igjen i at de tar for seg enda mer krevende gjøremål, som å gjøre husarbeid – hva som helst for å slippe å ta tak i det man egentlig skal gjøre.

Prokrastinering er ikke det samme som skrivesperre, selv om det noen ganger forveksles. Vanemessig utsettelse har mange negative følger, som stress, dårlig samvittighet, dårlig prestasjon og forminsket produktivitet. Noen mener at de arbeider bedre under stress, og bruker dermed bevisst utsettelse for å øke motivasjonen. Forskning har vist at for de aller fleste er dette et selvbedrag, da de blir mer stresset og presterer dårligere ved utsettelse.

For å slutte å prokrastinere kreves det selvdisiplin. Skriv i kalenderen din at du skal bruke dagen på å produsere, og noter gjerne et start- og sluttidspunkt samt perioder for pauser. På den måten blir du ikke fristet til å legge andre planer på samme dag. Skru av alt som distraherer deg fra arbeidet, som Facebook eller YouTube. Sørg for å gjøre deg skriveklar ved å ha en god stol å sitte i, og mat, drikke og snacks tilgjengelig. Jo bedre du planlegger og forbereder deg, jo mindre kan du rasjonalisere alle unnskyldningene du har for å ikke jobbe.

5 tips for å bli kvitt skrivesperre

Det finnes ingen fasit på å bli kvitt skrivesperre, spesielt hvis den er langvarig. For hver gang du opplever skrivesperre, kan det være en annen løsning på problemet enn det som funket sist. Det finnes imidlertid noen gode metoder som kan fungere:

1. Fri skriving

Dette er en flott måte å stimulere tankestrømmen, og en metode mange forfattere bruker for å starte arbeidsdagen. Du velger selv om du vil bruke penn og papir eller en PC. Sørg for at det ikke er noe som kan forstyrre eller distrahere deg, og sett en timer på 10 minutter. Skriv ned hva som helst som faller deg inn, og ikke sensurer deg selv. Stopp aldri for å tenke – skriv i så fall heller “jeg tenker, jeg tenker”. Poenget er ikke at du skal skape en verdifull tekst, poenget er at du skal komme deg over dørstokkmila. Fri skriving er en effektiv måte å bryte gjennom den kreative sperren, og du kan gjøre det så ofte som du har behov for.

2. Fri skriving med plot

Istedenfor å skrive ned tanker fra løse luften, kan du lage et rammeverk for deg selv. Du kan for eksempel bestemme et plot, en lokasjon, et tema eller en følelse på forhånd. Dette er en fin måte å forberede seg på å skrive en spesiell scene i en bok, eller – for profesjonelle skribenter – å gjøre seg klar til å skrive en planlagt produktomtale.

Fri skriving er en effektiv måte å stimulere tankestrømmen, eller forberede seg på å produsere et planlagt prosjekt.

3. Les mer

Vi som lever av å skrive har ofte også en ekstra forkjærlighet for å lese bøker. Å lese er en flott måte å bli inspirert på. Gjennom å lese romaner, faglitteratur, nyhetsartikler eller noe helt annet, kan du bli kjent med nye måter å formidle på, og forbedre dine tekniske ferdigheter.

4. Nye input

Noen ganger må man ut i verden for å finne ny inspirasjon. Det skader heller ikke å utfordre seg selv ved å gjøre noe man aldri har prøvd før. Det kan være alt fra å prøve en ny matrett, til å reise til et nytt sted. Ta med deg notatblokken, og noter hvilke inntrykk du får underveis.

5. Ta en pause

Når ordene bare ikke vil komme ut, kan det beste være å bare legge vekk arbeidet og ta en pause. Her er det viktig at både hodet og kroppen får en avveksling og et avbrekk. Du må derfor flytte deg vekk fra plassen du sitter og arbeider. Gå gjerne en tur, eller forsøk å bevege kroppen på andre måter.