Blogging er en god taktikk for alle bedrifter og nettbutikker som ønsker økt synlighet for sine nettsider. Blogging er som gjødsel for søkeord – har du en SEO-strategi implementert i bedriftens digitale markedsføring, bør du derfor poste regelmessige blogginnlegg for å booste resultatene.

Dessverre er det mange bedriftsbloggere der ute som gjør feil, eller som kanskje ikke vet hva de driver med. Her er de fem vanligste feil bedrifter gjør når de skriver bloggposter, og fem gode løsninger for deg som ønsker å gjøre bloggen mer effektiv.

Feil 1: Du blogger ikke regelmessig

Dette er en svært vanlig feil blant alle som begynner å blogge. I starten er du full av gode ideer, pågangsmot og inspirasjon, og skriver blogginnlegg så det suser. Etter hvert begynner du kanskje å slippe opp for motivasjon, og skrivesperren melder seg. Du går fra å poste tre blogginnlegg i uka, til å poste ett innlegg annenhver måned. Til slutt poster du ingen ting i det hele tatt.

Det er verken fordelaktig å blogge for ofte eller for sjelden. Poster du alt for mange innlegg er det ingen som rekker å lese dem, og abonnentene dine blir forvirret. Poster du for sjeldent gjør du ingenting for å booste SEO-resultatene. Da kan du like gjerne la være å blogge.

Løsning: Lag en publiseringskalender

En publiseringskalender er en god strategi for alt innholdet ditt. Med en kalender får du en konkret plan å forholde deg til, og god oversikt over når neste innlegg skal ut. Du kan bruke kalenderen til å samle opp ideer til bloggen og til å fordele oppgaver. Det er ingen grunn til å vente med å skrive til i siste liten – har du mange gode ideer eller en produktiv uke kan du skrive alle innleggene for en periode, og bruke kalenderen til å planlegge når de skal publiseres.

Sett opp en publiseringskalender for å holde kontroll og oversikt. Kalenderen lager du enkelt i for eksempel Google Calender, slik at du kan dele den med andre.

Feil 2: Bloggen blir ikke annonsert

Det hjelper ikke å skrive fantastisk flotte bloggposter hvis ingen leser dem. En feil mange gjør er at de poster blogginnlegg på bedriftens hjemmeside, uten å fortelle noen at innleggene er klare for å bli lest.

Løsning: Planlegg annonsering i passende kanaler

Det finnes mange kanaler du kan bruke til å annonsere blogginnleggene for både eksisterende og potensielle kunder. Den kanskje viktigste kanalen er bedriftens nyhetsbrev. Nyhetsbrevet blir sendt rett til eksisterende kunders mailadresse, og det er disse som med størst sannsynlighet er interesserte i å lese hva du skriver. Epost-markedsføring er beviselig en av de mest effektive metodene innen digital markedsføring. Andre passende kanaler er ulike sosiale medier. Facebook passer for de aller fleste, og mange benytter seg også av LinkedIn eller Instagram – det viktige er at der kundene er, må du også være.

Bruk publiseringskalenderen til å planlegge annonseringen, så kan du være sikker på at det blir gjort. Dette er en oppgave som fint kan delegeres bort hvis du ikke har tid selv.

Les også: “Slik blir du en effektiv skribent”

Feil 3: Du lenker ikke videre

Mange som begynner å blogge gjør det helt uten mål og mening, men bloggen er faktisk et kraftig verktøy for å styrke merkevaren. I dette innlegget har vi allerede lenket til fire av våre egne artikler, av flere årsaker:

• For å bevise et poeng
• For å gi liv til eldre bloggposter
• For å bygge autoritet på nettsiden

Løsning: Bygg din egen autoritet

Som vi nevnte i innledningen er blogging som gjødsel for søkeordene dine, og bør brukes i tillegg til søkemotoroptimalisering (SEO). SEO er kunsten å gjøre bedriften din mer synlig på Googles liste over søkeresultater, ved å fokusere på to viktige elementer:

• Relevans
• Autoritet

Google sorterer søkeresultatet basert på hvor relevante treffene er til søkefrasen, og etter hvor mye Google stoler på nettstedet – det vil si hvor høy autoritet en side har. Du kan bygge autoritet gjennom å lenke til ditt eget innhold, og bloggen er et ypperlig sted å gjøre nettopp dette.

Du skriver sannsynligvis allerede om bedriftens produkter og interessefelt, og har derfor fiks ferdige ankertekster som kan brukes til å lenke videre rundt på nettstedet. Ankertekster er det kraftigste signalet du kan gi til Google om hva en nettside handler om. Husk at du også bør lenke til eksterne nettsider med høy autoritet, for å dirigere mer autoritet inn til din egen hjemmeside.

Det er viktig å lenke videre rundt på nettsiden din, i tillegg til eksterne nettsider.

Feil 4: Du skriver for langt

Du kan sikkert skrive side opp og side ned om bedriftens kjernevirksomhet – nye produkter som kommer inn, utvikling i feltet og den siste workshopen dere arrangerte. Dette er gode temaer å skrive om, men du bør motstå fristelsen av å skrive en hel bok. Et sted mellom 500 og 1000 ord holder for de fleste. Uansett hvor kort eller lang teksten er bør den også suppleres av bilder eller illustrasjoner, for å gjøre teksten mer brukervennlig.

Løsning: Snevre inn temaene

Dette er en tilbakemelding de fleste studenter er lei av å få: Problemstillingen er for bred. Det samme gjelder mange som blogger. Ved å snevre inn temaene kan du skrive kortere og spissere tekster, og fokusere på å skape budskap som selger.

Husk at mye av det du skriver kommer til å bli lest fra en mobil. Det er derfor veldig viktig å optimalisere alt innhold for mobilbrukerne, inkludert bloggposter. Dette innebærer blant annet å holde tekstblokkene korte.

Feil 5: Du glemmer målet

Mange blir så engasjerte i selve bloggingen at de glemmer at bloggen er et verktøy for å styrke bedriftens merkevare. Når man starter å blogge står de gode ideene i kø, men selv om en idé er generelt god betyr det ikke at den er god for bedriften. Husk at det ikke er du som er målgruppen her.

Løsning: Hvert innlegg bør ha et større mål som tjener bedriften

Grunnen til at du blogger er for å løse problemene til de som leser, og på lang sikt skape vekst for bedriften. Derfor bør alle blogginnleggene dine være knyttet til din bransje og bedriftens ekspertise. Hvert innlegg bør ta for seg spesifikke spørsmål som potensielle kunder kan ha, i tillegg til informasjon som eksisterende kunder kan ha nytte av. På den måten sikter du deg inn på de som allerede er interessert.

Du kan gjerne publisere personlige innlegg som handler om de ansatte. De aller fleste liker å bli kjent med bedriften de driver forretninger med, og se hva som foregår “behind the scenes”. Blogging er en fin måte å snakke med kundene sine på. Sørg for å skape en god balanse mellom personlige innlegg og fagspesifikke innlegg.

Les også: “5 feil bedrifter gjør i sosiale medier”

Enten du er en profesjonell skribent, en student, en forfatter med mange bøker bak deg eller bare en person som skal skrive et takkekort – skrivesperre kan ramme alle. Det kan være utrolig frustrerende å rammes av skrivesperre, og dersom du har ansvar for bedriftens innholdsproduksjon kan skrivesperre være en alvorlig tidstyv. Heldigvis er det mulig å bli kvitt.

Dette er skrivesperre

Skrivesperre er en mental tilstand hvor en forfatter, artist eller skaper av annet slag mister evnen til å produsere nytt materiale, og gjennomgår kreativ stillstand. Skrivesperre kan ramme i alt fra lett til alvorlig grad – det kan være en forbigående mangel på ord og nye ideer, eller en vedvarende tilstand som varer i årevis.

Det har blitt diskutert om skrivesperre er mer enn bare en mental tilstand. Forskning har vist at det skjer endringer i hjernen under langvarig stress, som har en negativ effekt på læring og hukommelse. Når vi stresser vokser hjernecellene i amygdala, den delen av hjernen som kontrollerer vår mest primitive og beskyttende “kjemp eller flykt”-respons. Hjernecellene i cerebral cortex vil i sin tur krympe, noe som hindrer den kreative prosessen. Dette kan få en person til å føle seg “kreativt blokkert”.

Derfor får du skrivesperre

Det finnes mange årsaker til at skrivesperre oppstår, men det kan også komme uten at det er noen åpenbar grunn. Skrivesperre kommer gjerne snikende uten at du merker det – plutselig står du fast, og ordene slutter å komme. Noen vanlige årsaker til at skrivesperre oppstår er:

• Timing: Du har rett og slett ikke dagen. Noen dager har kreativitet og konsentrasjon forduftet, uten at det er mulig å sette fingeren på hva som er galt. Andre ganger trenger tankene å surre i hodet litt lenger, før de kan skrives ned.
• Frykt: Mange som ønsker å skrive profesjonelt, er redde for å blottstille seg selv og tankene sine for offentligheten. Å publisere noe innebærer at alle kan få tilgang til ordene dine, og kritisere dem. Av den grunn er det mange skribenter som aldri våger å bli forfattere.
• Perfeksjonisme: Du prøver å gjøre innholdet perfekt i hodet ditt før du begynner å skrive, og kommer derfor aldri i gang. Husk at det er mye enklere å sortere tanker og ideer etter at du har tømt hodet.

For noen kan det være nyttig å forstå hvorfor prosessen har stoppet opp. Samtidig har det ingen hensikt å henge seg opp i årsaken. Skrivesperre er en naturlig del av skribenters hverdag, og det viktigste er hva du velger å gjøre med saken. Ved å forsøke å kjempe i mot kan du faktisk gjøre vondt verre – du skaper turbulens i hodet som ikke kommer til å hjelpe på ordstrømmen, og ender opp i en negativ spiral. Anerkjenn at skrivesperren er der, slik at du kan gå videre. Dette er et viktig prinsipp innenfor læren om tilstedeværelse.

Les også: Slik blir du en effektiv skribent.

Noen ganger vil ordene bare ikke komme.

Slutt å prokrastinere

Prokrastinering ble et trendy ord etter at sosiale medier oppsto, og vi oppdaget at vi ikke var alene om å utsette ting. Prokrastinering, eller utsettelsesarbeid, innebærer å forsinke noe man har bestemt seg for å gjøre. Dette er en svært vanlig tendens hos studenter, som har lange tidsfrister og stor frihet til å bestemme arbeidsrytme selv. Prokrastinering går vanligvis ut på å utsette krevende gjøremål, og erstatte oppgavene med mer lystbetonte aktiviteter som å surfe på nettet eller se på TV. Andre vil kjenne seg igjen i at de tar for seg enda mer krevende gjøremål, som å gjøre husarbeid – hva som helst for å slippe å ta tak i det man egentlig skal gjøre.

Prokrastinering er ikke det samme som skrivesperre, selv om det noen ganger forveksles. Vanemessig utsettelse har mange negative følger, som stress, dårlig samvittighet, dårlig prestasjon og forminsket produktivitet. Noen mener at de arbeider bedre under stress, og bruker dermed bevisst utsettelse for å øke motivasjonen. Forskning har vist at for de aller fleste er dette et selvbedrag, da de blir mer stresset og presterer dårligere ved utsettelse.

For å slutte å prokrastinere kreves det selvdisiplin. Skriv i kalenderen din at du skal bruke dagen på å produsere, og noter gjerne et start- og sluttidspunkt samt perioder for pauser. På den måten blir du ikke fristet til å legge andre planer på samme dag. Skru av alt som distraherer deg fra arbeidet, som Facebook eller YouTube. Sørg for å gjøre deg skriveklar ved å ha en god stol å sitte i, og mat, drikke og snacks tilgjengelig. Jo bedre du planlegger og forbereder deg, jo mindre kan du rasjonalisere alle unnskyldningene du har for å ikke jobbe.

5 tips for å bli kvitt skrivesperre

Det finnes ingen fasit på å bli kvitt skrivesperre, spesielt hvis den er langvarig. For hver gang du opplever skrivesperre, kan det være en annen løsning på problemet enn det som funket sist. Det finnes imidlertid noen gode metoder som kan fungere:

1. Fri skriving

Dette er en flott måte å stimulere tankestrømmen, og en metode mange forfattere bruker for å starte arbeidsdagen. Du velger selv om du vil bruke penn og papir eller en PC. Sørg for at det ikke er noe som kan forstyrre eller distrahere deg, og sett en timer på 10 minutter. Skriv ned hva som helst som faller deg inn, og ikke sensurer deg selv. Stopp aldri for å tenke – skriv i så fall heller “jeg tenker, jeg tenker”. Poenget er ikke at du skal skape en verdifull tekst, poenget er at du skal komme deg over dørstokkmila. Fri skriving er en effektiv måte å bryte gjennom den kreative sperren, og du kan gjøre det så ofte som du har behov for.

2. Fri skriving med plot

Istedenfor å skrive ned tanker fra løse luften, kan du lage et rammeverk for deg selv. Du kan for eksempel bestemme et plot, en lokasjon, et tema eller en følelse på forhånd. Dette er en fin måte å forberede seg på å skrive en spesiell scene i en bok, eller – for profesjonelle skribenter – å gjøre seg klar til å skrive en planlagt produktomtale.

Fri skriving er en effektiv måte å stimulere tankestrømmen, eller forberede seg på å produsere et planlagt prosjekt.

3. Les mer

Vi som lever av å skrive har ofte også en ekstra forkjærlighet for å lese bøker. Å lese er en flott måte å bli inspirert på. Gjennom å lese romaner, faglitteratur, nyhetsartikler eller noe helt annet, kan du bli kjent med nye måter å formidle på, og forbedre dine tekniske ferdigheter.

4. Nye input

Noen ganger må man ut i verden for å finne ny inspirasjon. Det skader heller ikke å utfordre seg selv ved å gjøre noe man aldri har prøvd før. Det kan være alt fra å prøve en ny matrett, til å reise til et nytt sted. Ta med deg notatblokken, og noter hvilke inntrykk du får underveis.

5. Ta en pause

Når ordene bare ikke vil komme ut, kan det beste være å bare legge vekk arbeidet og ta en pause. Her er det viktig at både hodet og kroppen får en avveksling og et avbrekk. Du må derfor flytte deg vekk fra plassen du sitter og arbeider. Gå gjerne en tur, eller forsøk å bevege kroppen på andre måter.

Dersom du arbeider med en merkevare som retter seg mot forbrukere, bør du implementere influencer marketing som en del av markedsstrategien din. Lykkes du med dette, har du funnet en svært kostnadseffektiv måte å bygge troverdighet rundt din egen merkevare.

Hva er en influencer?

En influencer er det samme som en rollemodell, beslutningspåvirker eller opinionsleder på norsk – det vil si en som øver innflytelse på andres holdninger eller påvirker andres beslutninger. I forbindelse med content marketing eller innholdsmarkedsføring, snakker vi om en opinionsleder i digitale kanaler som påvirker hvordan andre vil kjøpe eller bruke et produkt. Huffington Post har forenklet det på følgende måte:

“En influencer er en person som har innflytelse over andre.”

Selv om begrepet influencer har fått en oppsving de siste par årene, er det ikke et nytt konsept. Markedsførere har knyttet seg til kjendiser, atleter og folk i ledende posisjoner til alle tider. Influencer marketing likner en sponsoravtale, noe som innebærer at et firma bidrar med å dekke økonomiske utgifter for å bli assosiert med en begivenhet eller en person. Sponsorer opptrer nesten overalt hvor offentlighetens interesse er dekket.

Sponsorer opptrer nesten overalt hvor offentlighetens interesse er dekket, og er spesielt vanlig i forbindelse med idrettsutøvere.

En influencer er en innholdsskaper, som regel en blogger eller vlogger. De beste har lyktes med å samle seg en stor gruppe lojale følgere, og skaper daglig aktuelt og engasjerende innhold for sine lojale tilhengere. Influencere er svært ettertraktet blant de som ønsker synlighet på internett, fordi de allerede har etablert tillit og troverdighet til en målgruppe.

Effekten av influencer marketing

Influencer marketing virker. I 2016 utførte influencer-byrået Tap Influence en undersøkelse i samarbeid med medie- og markedsanalysefirmaet Nielsen Catalina Marketing, som beviste effekten av influencer marketing. De kunne dokumentere at:

• Influencer marketing ga 11 ganger så høy ROI (Return On Investment) som tradisjonelle display-annonser.
• Man når en engasjert målgruppe, og den konverterer vesentlig bedre.
• Man skaper innhold som lever lenge på Google, og som fortsetter å levere verdi lenge etter at kampanjen er avsluttet.
• Innholdet er immunt mot Ad blocking.

En av Nord-Europas største influencere, Kenza Zouiten Subosic, har over 4 millioner følgere på tvers av sine plattformer. Størstedelen av trafikken kommer gjennom bloggen kenzas.se, som ble startet i 2006. Gjennom en undersøkelse på bloggen, kom det fram at 92% av respondentene hadde sterk tillit til henne. Til sammenligning har VG nett ca. 2 millioner besøkende hver dag, mens Aftenpostens nettavis har i overkant av 800.000 besøkende.

En av Nord-Europas største influencere, Kenza, er ambassadør for klesmerket Gina Tricot. Her viser hun fram klær fra den nye kolleksjonen hjemme fra sin egen stue. Kampanjen går under navnet I AM KENZATRICOT.

Ved første øyekast kan dette virke som sammenlignbare lesertall. Forskjellen er at mens “alle” leser VG og Aftenposten, består Kenzas 4 millioner følgere av en målgruppe. De som følger Kenzas digitale kanaler deler allerede flere av de samme egenskapene:

• Demografiske kriterier som kjønn og alder.
• Psykografiske kriterier som holdninger og personlighet.
• Atferdsmessige kriterier som brukshyppighet og merkelojalitet.

En følgerbase av denne størrelsen er naturligvis ikke homogen, men alle disse menneskene har allikevel til felles at de er interesserte i hva influenceren Kenza foretar seg – hva hun mener om ting, hvordan hun kler seg, hva hun spiser, hvilke produkter hun bruker osv. De utgjør derfor en målgruppe, som de fleste markedsførere ville gjort nesten hva som helst for å treffe med sitt budskap. Og det gjør de også noen ganger – en av verdens største YouTubere ryktes å ha tjent 40 millioner dollar i 2017. Nøyaktig hva en influencer tjener varierer selvfølgelig enormt, men i Kenzas tilfelle er det snakk om bortimot 5 millioner svenske kroner i året fra sosiale medier alene.

De største influencerne kan tjene millioner av kroner i året. I tillegg kan de få tilsendt gratis produkter og klær, eller få tilbud om å dra på luksuriøse reiser.

Troverdighet

Hvordan kan markedsførere få seg til å betale så mye penger? Svaret er troverdighet. Gjennom influencer marketing kapitaliserer man på en etablert tillit, kjøper troverdighet og treffer en sylspiss målgruppe. I dagens mediemarked er det vanskeligere enn noen gang å nå fram til sitt budskap, fordi forbrukere har lært seg å blokkere ut alt som oppfattes som støy. Det er derfor av største betydning å treffe forbrukere med innhold som de oppfatter som relevant og troverdig.  

I dagens forbrukersamfunn orienterer man seg ofte til internett for å finne informasjon, og gjerne sosiale medier. Vi vil heller høre andres erfaringer, enn hva produsenten selv sier om sine egne produkter. Når en influencer anbefaler produkter gjennom sosiale medier, er det veldig vanlig at følgerne svarer med bekreftende kommentarer av typen “dette produktet bruker jeg også, og det fungerer veldig bra”.

Forbrukere stoler mer på andres anbefalinger og erfaringer, enn informasjon fra produsenten.

Dette kalles Word of Mouth (WOM), og er en svært effektiv form for markedsføring nettopp fordi det er troverdig. Ifølge konsulentfirmaet McKinsey påvirker WOM så mye som 20 til 50 prosent av alle kjøpsavgjørelser. Påvirkningen er størst når forbrukere skal kjøpe et produkt for første gang, eller når de skal kjøpe noe som koster mye penger. Da bruker man lengre tid på hele kjøpsprosessen:

• Forbrukeren bruker mer tid på research
• Forbrukeren leter etter andres meninger og erfaringer
• Forbrukeren overveier flere alternativer
• Forbrukeren bruker lengre tid på å bestemme seg

Den digitale revolusjonen har ført til at store deler av kjøpsprosessen er flyttet til internett. WOM trenger ikke lenger å være en intim samtale mellom to personer, men kan også være en en-til-mange-samtale. Det er vanskelig for markedsførere å kontrollere WOM-prosessen, men gjort riktig er den svært kosteffektiv.

Word of Mouth (WOM) er en av de aller mest effektive formene for markedsføring, men også den som er vanskeligst å kontrollere.

Dette koster influencer marketing

Det som gjør influencer marketing unikt, er at internett og sosiale medier har åpnet for at alle kan uttrykke meningene sine offentlig. Alle som har en smarttelefon kan produsere video og bilde av høy kvalitet, som for bare 10 år siden ville ha kostet mange tusen kroner å lage. De mest dyktige produsentene skiller seg ut i mengden, og blir det vi kaller influencere. De er flinke til å skape innhold som engasjerer, fascinerer og holder på oppmerksomheten. Det er disse menneskene markedsførere må samarbeide med.

Influencere er flinke til å skape innhold som engasjerer, fascinerer og holder på oppmerksomheten.

Influencer marketing kan derfor koste nesten hva som helst. Det er en rekke komplekse faktorer som avgjør verdien av en influencer:

• Antall følgere, og dedikasjonen blant disse – en kjendis vil typisk ha flest følgere, men også størst variasjon blant følgerbasen. Som markedsfører bør du ikke sikte på å treffe flest mulig mennesker, men å treffe de riktige menneskene. Det er derfor bedre å velge en influencer med en mindre, men dedikert følgerbase.
• En influencer kan promotere et produkt helt gratis og på eget initiativ – fordi han eller hun mottok et gratis prøveprodukt, og elsket det. Andre influencere har en sterk bevissthet om verdien av sitt eget merke, og er til salgs for den riktige prisen.

Det er vanskelig å kontrollere influencere, og derfor kan du kanskje bli fristet til å gi dem strenge retningslinjer for hva de får lov til å publisere. Ikke gjør det – du betaler for en autentisk stemme, så la influenceren få bruke den. Følgerbasen er allerede familiære med hvordan influenceren uttrykker seg gjennom bilde og tekst, og kommer til å merke det hvis tonefallet og ordlyden plutselig endrer seg. Skal du lykkes med influencer marketing må du ikke glemme hva som er målet: autentiske og naturlige anbefalinger for å bygge ditt eget merkes troverdighet. Hvis produktet ditt er det beste på markedet, har du sannsynligvis ingenting å bekymre deg for.