Skal bedriften velge det mest lønnsomme, eller det mest miljøvennlige?

I dagens samfunn er det viktig for bedrifter å framstå som ansvarlige aktører, både når det gjelder produksjon, transport, drift og markedsføring. Etisk markedsføring er høyaktuelt, og bedrifters samfunnsansvar har blitt et obligatorisk fag i flere høyere utdanningsløp og ved enkelte videregående skoler.

Bedriftens samfunnsansvar

Krav til bedrifters samfunnsansvar er delt mellom lovpålagt ansvar og frivillig ansvar. Det handler om integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i den daglige driften. Etter hvert som miljø har fått mer fokus, har krav til bedriftens forsvarlighet og bærekraftighet økt. Disse kravene stammer fra både forbrukere, myndigheter, lokalsamfunn og det internasjonale samfunnet. For å lykkes i kampen om kundene, er bedriftene derfor nødt til å ta hensyn til alle forventninger, holdninger og verdier de blir møtt med i sine omgivelser.

Bedrifters samfunnsansvar bidrar til nyttige og sosiale tiltak og prosjekter, og kan bidra til at bedriften settes i et gunstigere lys. De etiske retningslinjene som bedrifter må følge omfatter alle ledd i driften:

• Produksjon
• Transport
• Lokalsamfunn og eventuelt storsamfunn
• Kundebehandling
• De ansatte
• Etisk markedsføring

Etisk markedsføring

Gjennom markedsføringens historie har bedrifter vært nødt til å føye seg etter forbrukernes forventninger og myndighetenes krav. Etisk markedsføring har først og fremst vært lovpålagt, men blir i større grad utfordret av kundenes forventninger. De juridiske reglene som all markedsføring i Norge må rette seg etter står skrevet i markedsføringsloven, men selv om alt er gjort etter lovverket er det ikke sikkert markedskommunikasjonen blir akseptert som etisk forsvarlig av mottakerne. Når en bedrift først gjør feil blir det spredd i rekordfart, takket være internett og sosiale medier. Noen ganger kan bedriftens varemerke bli så skadet, at det negative inntrykket henger igjen i flere år. Vi skal se på noen eksempler hvor det har gått helt galt.

I 2017 lanserte Dove en kampanje for sin dusjsåpe, med bilder, slagord og tema knyttet til før-og-etter bruk av såpen. Kampanjen sirkulerte på Facebook med blant annet dette bildet:

Bildeserien ble raskt lagt merke til av forbrukere som ikke kunne tro sine egne øyne. Den viser en “skitten” mørk kvinne i brun t-skjorte, som tilsynelatende vaskes til en ren, hvit kvinne i lys t-skjorte. Kampanjen fikk en strøm av rasende tilbakemeldinger gjennom sosiale medier, og det tok bare noen dager før Dove avbrøt kampanjen og kom med en offentlig unnskyldning.

Selv om Dove var raskt ute med å legge seg flate, var skaden allerede skjedd. Oppmerksomme brukere av sosiale medier gravde fram en kampanje fra Dove fra 2011, som også ble beskyldt for å være rasistisk:

Når vi snakker om merkevarebygging er oppfattelse viktigere enn sannhet. Hva Dove’s opprinnelige budskap var har derfor ingen betydning – alt mottakerne ser er en rasistisk kampanje, og i forlengelse bedrift. Enkelte forbrukere begynte derfor å lete etter flere tegn til at Dove var rasistiske, og det tok ikke lang tid før dette bildet begynte å sirkulere:

Dove’s selvbruningskrem med påskriften “from normal to dark skin” bidro til å kaste bensin på bålet i et allerede betent forbrukermarked, fordi teksten insinuerer at mørk hud er unormalt. Dove sitt slagord om å feire kvinner i alle former og farger slo fullstendig feil. Når man googler “dove ad” i dag kommer følgende resultater opp:

Det skal mye online reputation management til for å rette opp i dette inntrykket.

Dove er imidlertid ikke den eneste bedriften som har brutt god skikk for etisk markedsføring – også den tyske bilgiganten Audi har vært ute i hardt vær ved mer enn en anledning. Man skulle tro at slike feil burde vært unngått når markedsføringsbudsjettet er på flere milliarder kroner, men den gang ei. I 2017 sendte Audi en TV-reklame i Kina som ble beskyldt for å være både rasistisk og kjønnsdiskriminerende. I filmen ser vi et bryllup som blir avbrutt midt i seremonien, av at svigermor skal inspisere bruden. Hun drar bruden i nesa, sjekker ørene og kikker inn i munnen, før hun til slutt blir dratt vekk av brudgommen. Deretter sier en stemme “Viktige beslutninger må tas med varsomhet”. Bildet kutter deretter til video av en Audi.

Reklamefilmen fikk en klagestorm mot seg i kinesiske sosiale medier. For det første framstilte den kinesiske forhold i sin mest stereotypiske form – en dominerende svigermor, en kontrollerende mann og en passiv kvinne. Filmen objektiviserte kvinner ved å sammenligne dem med kjøp av bruktbil. I tillegg er det lett å dra assosiasjoner til kinesiske tvangsekteskap. Likestilling i Kina er et betent tema, og Audis forsøk på å spille på humor ble oppfattet som nedverdigende og respektløst.

Filmen, som kun ble vist i Kina, ble raskt fjernet fra TV-skjermene.

Svært vellykket når det blir gjort riktig

Et godt eksempel på at etisk markedsføring kan bidra til å bygge bedriftens merkevare, er skomerket TOMS. TOMS ble grunnlagt av Blake Mycoskie i 2006, etter en tur til Argentina. Her fikk Mycoskie se mennesker i ekstrem fattigdom som ikke hadde råd til sko, og han bestemte seg for å stifte merket sitt for å gi. For hvert par TOMS som blir solgt, blir et par sko gitt til noen i nød. I tillegg bidrar TOMS til mye annet humanitært arbeid.

TOMS bruker sitt filantropiske bidrag i markedsføringen for alt det er verdt. Det første som møter deg på TOMS side er deres slagord “One for One”, som vist i bildet over. På hjemmesiden har filantropi omtrent like mye plass som produktene de faktisk selger. I markedsføringen er det fullt fokus på sosiale og miljøforsvarlige tiltak, og budskapet deres blir gjentatt igjen og igjen. Alt dette bidrar til å forsterke merkevaren TOMS som etisk og bærekraftig. Det er nesten umulig å tenke på TOMS uten å assosiere merket med humanitært arbeid.

Slik gjør du etisk markedsføring riktig

For å gjøre etisk markedsføring riktig, må du først og fremst følge lover og regler i det landet bedriften din opererer. I Norge er det ikke tillatt å reklamere for alkohol eller tobakk, og det er ikke lovlig å sende aggressiv, villedende eller kjønnsdiskriminerende reklame. Reklame skal skilles fra redaksjonelt innhold og være tydelig merket – det er her mange bloggere trår feil. En av Norges mest leste bloggere Anna Rasmussen, også kjent som MammaTilMichelle, fikk nylig en bot på 100 000 kroner av Forbrukertilsynet for å ha brutt markedsføringsloven. Dette skal visstnok være et signal om at skjult reklame vil bli slått hardt ned på fra nå av.

Her følger noen enkle spilleregler som kan gjøre dine markedsstrategier mer etiske:

• Vær ærlig: Når løgner eller villedende informasjon blir avslørt som falskt, slår det svært hardt tilbake på bedriften. Bare se på Volkswagen-skandelen for et par år siden. Det amerikanske miljødirektoratet EPA avslørte i 2015 at bilprodusenten hadde jukset om mengden utslipp fra dieselbilene. Selskapet ble etterforsket for bedrageri, og flere av de ansatte i lederposisjoner måtte gå.
• Sjekk bedriftene i forsyningskjeden: Det holder ikke at bedriften din utstråler et etisk image, hvis underleverandørene dine driver med slavearbeid i Bangladesh. Arbeidsforholdene i blant annet Bangladesh fikk verdens øyne på seg da klesfabrikken Rana Plaza kollapset i 2013, og over 1100 arbeidere døde. Det kom fram at de ansatte arbeidet under usle forhold for luselønn, mens de lagde klær for internasjonale klesmerker som Hennes & Mauritz og Zara.
• Pass på hvor du annonserer: Hvis dine Google Ads kommer opp sammen med ekstremistiske syn eller støtende innhold, kan det slå negativt ut over din bedrifts merkevare. Grupper som Stop Funding Hate har skapt økt fokus på slik annonsering, noe som har resultert i at blant annet Body Shop har trukket sin annonsering fra Daily Mail. Bakgrunnen for dette er at Daily Mail ble beskyldt for å spre hat og fordommer.
• Vær inkluderende og engasjerende: Svar på kundehenvendelser, og hold en dialog med brukerne i sosiale medier. Sosiale medier er for øvrig en fantastisk plattform for digital markedsføring, og et godt sted å komme i kontakt med kundene.
• Vær miljøvennlig: Å hjelpe miljøet kan hjelpe din offentlige profil. Ha en tvers igjennom miljøvennlig organisasjon, både i store og små saker. I Norge er det for eksempel vanlig at bedrifter har kildesortering, og har ikke bedriften din det kan det etterlate et negativt inntrykk hos kundene. Andre tiltak bedriften kan gjøre er å ta initiativ til filantropiske prosjekter, eller donere til veldedige formål.
• Vis frem hva du gjør: Bruk de filantropiske tiltakene dine for alt de er verdt. De gode gjerningene dine er flott stoff for innholdsmarkedsføring, og kan bidra med å fange brukernes oppmerksomhet i et hav av reklame.

Send de ansatte ut for å plukke plast, og pass på å dokumentere innsatsen. Ved å hjelpe miljøet, kan du hjelpe bedriften.

Enten du er en profesjonell skribent, en student, en forfatter med mange bøker bak deg eller bare en person som skal skrive et takkekort – skrivesperre kan ramme alle. Det kan være utrolig frustrerende å rammes av skrivesperre, og dersom du har ansvar for bedriftens innholdsproduksjon kan skrivesperre være en alvorlig tidstyv. Heldigvis er det mulig å bli kvitt.

Dette er skrivesperre

Skrivesperre er en mental tilstand hvor en forfatter, artist eller skaper av annet slag mister evnen til å produsere nytt materiale, og gjennomgår kreativ stillstand. Skrivesperre kan ramme i alt fra lett til alvorlig grad – det kan være en forbigående mangel på ord og nye ideer, eller en vedvarende tilstand som varer i årevis.

Det har blitt diskutert om skrivesperre er mer enn bare en mental tilstand. Forskning har vist at det skjer endringer i hjernen under langvarig stress, som har en negativ effekt på læring og hukommelse. Når vi stresser vokser hjernecellene i amygdala, den delen av hjernen som kontrollerer vår mest primitive og beskyttende “kjemp eller flykt”-respons. Hjernecellene i cerebral cortex vil i sin tur krympe, noe som hindrer den kreative prosessen. Dette kan få en person til å føle seg “kreativt blokkert”.

Derfor får du skrivesperre

Det finnes mange årsaker til at skrivesperre oppstår, men det kan også komme uten at det er noen åpenbar grunn. Skrivesperre kommer gjerne snikende uten at du merker det – plutselig står du fast, og ordene slutter å komme. Noen vanlige årsaker til at skrivesperre oppstår er:

• Timing: Du har rett og slett ikke dagen. Noen dager har kreativitet og konsentrasjon forduftet, uten at det er mulig å sette fingeren på hva som er galt. Andre ganger trenger tankene å surre i hodet litt lenger, før de kan skrives ned.
• Frykt: Mange som ønsker å skrive profesjonelt, er redde for å blottstille seg selv og tankene sine for offentligheten. Å publisere noe innebærer at alle kan få tilgang til ordene dine, og kritisere dem. Av den grunn er det mange skribenter som aldri våger å bli forfattere.
• Perfeksjonisme: Du prøver å gjøre innholdet perfekt i hodet ditt før du begynner å skrive, og kommer derfor aldri i gang. Husk at det er mye enklere å sortere tanker og ideer etter at du har tømt hodet.

For noen kan det være nyttig å forstå hvorfor prosessen har stoppet opp. Samtidig har det ingen hensikt å henge seg opp i årsaken. Skrivesperre er en naturlig del av skribenters hverdag, og det viktigste er hva du velger å gjøre med saken. Ved å forsøke å kjempe i mot kan du faktisk gjøre vondt verre – du skaper turbulens i hodet som ikke kommer til å hjelpe på ordstrømmen, og ender opp i en negativ spiral. Anerkjenn at skrivesperren er der, slik at du kan gå videre. Dette er et viktig prinsipp innenfor læren om tilstedeværelse.

Les også: Slik blir du en effektiv skribent.

Noen ganger vil ordene bare ikke komme.

Slutt å prokrastinere

Prokrastinering ble et trendy ord etter at sosiale medier oppsto, og vi oppdaget at vi ikke var alene om å utsette ting. Prokrastinering, eller utsettelsesarbeid, innebærer å forsinke noe man har bestemt seg for å gjøre. Dette er en svært vanlig tendens hos studenter, som har lange tidsfrister og stor frihet til å bestemme arbeidsrytme selv. Prokrastinering går vanligvis ut på å utsette krevende gjøremål, og erstatte oppgavene med mer lystbetonte aktiviteter som å surfe på nettet eller se på TV. Andre vil kjenne seg igjen i at de tar for seg enda mer krevende gjøremål, som å gjøre husarbeid – hva som helst for å slippe å ta tak i det man egentlig skal gjøre.

Prokrastinering er ikke det samme som skrivesperre, selv om det noen ganger forveksles. Vanemessig utsettelse har mange negative følger, som stress, dårlig samvittighet, dårlig prestasjon og forminsket produktivitet. Noen mener at de arbeider bedre under stress, og bruker dermed bevisst utsettelse for å øke motivasjonen. Forskning har vist at for de aller fleste er dette et selvbedrag, da de blir mer stresset og presterer dårligere ved utsettelse.

For å slutte å prokrastinere kreves det selvdisiplin. Skriv i kalenderen din at du skal bruke dagen på å produsere, og noter gjerne et start- og sluttidspunkt samt perioder for pauser. På den måten blir du ikke fristet til å legge andre planer på samme dag. Skru av alt som distraherer deg fra arbeidet, som Facebook eller YouTube. Sørg for å gjøre deg skriveklar ved å ha en god stol å sitte i, og mat, drikke og snacks tilgjengelig. Jo bedre du planlegger og forbereder deg, jo mindre kan du rasjonalisere alle unnskyldningene du har for å ikke jobbe.

5 tips for å bli kvitt skrivesperre

Det finnes ingen fasit på å bli kvitt skrivesperre, spesielt hvis den er langvarig. For hver gang du opplever skrivesperre, kan det være en annen løsning på problemet enn det som funket sist. Det finnes imidlertid noen gode metoder som kan fungere:

1. Fri skriving

Dette er en flott måte å stimulere tankestrømmen, og en metode mange forfattere bruker for å starte arbeidsdagen. Du velger selv om du vil bruke penn og papir eller en PC. Sørg for at det ikke er noe som kan forstyrre eller distrahere deg, og sett en timer på 10 minutter. Skriv ned hva som helst som faller deg inn, og ikke sensurer deg selv. Stopp aldri for å tenke – skriv i så fall heller “jeg tenker, jeg tenker”. Poenget er ikke at du skal skape en verdifull tekst, poenget er at du skal komme deg over dørstokkmila. Fri skriving er en effektiv måte å bryte gjennom den kreative sperren, og du kan gjøre det så ofte som du har behov for.

2. Fri skriving med plot

Istedenfor å skrive ned tanker fra løse luften, kan du lage et rammeverk for deg selv. Du kan for eksempel bestemme et plot, en lokasjon, et tema eller en følelse på forhånd. Dette er en fin måte å forberede seg på å skrive en spesiell scene i en bok, eller – for profesjonelle skribenter – å gjøre seg klar til å skrive en planlagt produktomtale.

Fri skriving er en effektiv måte å stimulere tankestrømmen, eller forberede seg på å produsere et planlagt prosjekt.

3. Les mer

Vi som lever av å skrive har ofte også en ekstra forkjærlighet for å lese bøker. Å lese er en flott måte å bli inspirert på. Gjennom å lese romaner, faglitteratur, nyhetsartikler eller noe helt annet, kan du bli kjent med nye måter å formidle på, og forbedre dine tekniske ferdigheter.

4. Nye input

Noen ganger må man ut i verden for å finne ny inspirasjon. Det skader heller ikke å utfordre seg selv ved å gjøre noe man aldri har prøvd før. Det kan være alt fra å prøve en ny matrett, til å reise til et nytt sted. Ta med deg notatblokken, og noter hvilke inntrykk du får underveis.

5. Ta en pause

Når ordene bare ikke vil komme ut, kan det beste være å bare legge vekk arbeidet og ta en pause. Her er det viktig at både hodet og kroppen får en avveksling og et avbrekk. Du må derfor flytte deg vekk fra plassen du sitter og arbeider. Gå gjerne en tur, eller forsøk å bevege kroppen på andre måter.

Markedsføring er et samlebegrep for aktiviteter som går ut på å dirigere varer og tjenester fra produksjon, og frem til forbrukere. Målet er å finne den beste strategien for å nå frem til kundene i et marked, og påvirke dem til å utføre ønskede handlinger. Dette kan for eksempel gjøres ved å etablere faste eller kortvarige relasjoner mellom produsent og forbruker. Reklame, salg og kjøpspåvirkning er viktig i all markedsføring, i tillegg til merkevarebygging og holdningsskapende arbeid.

Strategiene og verktøyene for markedsføring har utviklet seg i takt med endringer i marked, holdninger, vaner, teknologi, produksjon og konsum. Videre kan du lese en kort gjennomgang av historien om markedsføring, fra det selvforsynte bondesamfunnet til den digitale tidsalder.

Selvforsynte forbrukere

I det gamle bondesamfunnet var husholdninger selvforsynte, og handel foregikk i liten skala. Flesteparten av befolkningen levde som bønder, og man hadde liten kontakt med andre mennesker enn familien og nærmeste nabo. Det fantes ikke noe grunnlag for et utstrakt handels- og forbrukermarked. Viktige institusjoner for kommunikasjon og distribusjon eksisterte ikke, og dermed eksisterte heller ikke behovet for markedsføring.  

Produksjonen øker

Helt frem til midten av det 20. århundret konsentrerte bedrifter seg først og fremst om å produsere. Å få solgt produktene var en relativt enkel oppgave, så sant det kunne fraktes fram til kundene. Den industrielle revolusjonen førte med seg omfattende teknologiske endringer som la grunnlaget for handel i større skala, inkludert kommunikasjon, distribusjon og masseproduksjon. I den nye industrien som vokste fram på andre halvdel av 1800-tallet, foregikk masseproduksjon med flere tusen ansatte. Dette var starten på forbrukersamfunnet.

Etterspørselen etter noen varer og tjenester var så stor at produsentene kunne konsentrere seg om å produsere mest mulig. Dette gjaldt spesielt mat, klær og utstyr til folk som hadde bosatt seg i byene. Disse hadde gått fra å være selvforsynte bønder, til å mangle det meste.

Teknologiske endringer skapte masseproduksjon, som igjen krevde massestimulering av markedsbehov.

I samme periode ble markedsføring profesjonalisert. Masseproduksjon krevde massestimulering av behov, og det ble vanlig med overtalende reklame i mediebildet. Egne markedsførere ble ansatt for å lage annonser, logoer og slagord. Annonsering foregikk først og fremst i aviser og gjennom plakater og brosjyrer. Dessuten var det ikke uvanlig å se utropere på byens hjørner, som bokstavelig talt ropte ut markedsføringsbudskapene sine. Dette var spesielt vanlig i forbindelse med salg av aviser og billetter, men kunne også forekomme utenfor forretningslokaler.

Små aktører annonserte side om side med produksjonsgiganter om å overtale potensielle kunder til å kjøpe sine varer. Reklamebudskapene var nokså enkle, med fokus på å vise fortreffeligheten av egne produkter. Avstanden mellom kjøper og selger økte etterhvert med mange mellomledd, etter som flere institusjoner ble involvert i aktiviteter som skulle få massemarkedet til å fungere. Fra 1920-årene ble markedsføring gjenstand for systematisk studium og teoretisk bearbeidelse.

Avisannonsen for Arne Fabrikker fokuserer på å vise fram produktets fortreffelighet. 

Salgsorientering

Etter andre verdenskrig kom det stadig flere produsenter på banen. Tilbudet av varer og tjenester økte sterkt, og forbrukerne fikk mange nye valgmuligheter i varianter og pris. Nye kanaler for markedsføring som TV og radio gjorde innholdet mer kreativt. Produksjonen av plast kom for alvor i gang, og de aller fleste produkter ble billigere. Detaljhandelen gjennomgikk store og omfattende endringer, og flere supermarkeder ble etablert. Bedriftenes svar på denne nye utfordringen var å satse sterkt på reklame og andre markedsføringstiltak, og det krevdes en ny form for markedsforståelse.

Bedriftslederne ansatte markedsførere for å “dytte” produktene ut til kundene, og overbevise dem om å kjøpe. Enkle slagord ble brukt for å selge. Mange annonser fremhevet nytteverdien og effektiviteten av produktene som skulle selges – nye produkter var ensbetydende med fremskritt og et mer lettvint liv.

Nye kanaler for markedsføring har gjort innholdet mer kreativt.

Markedsorientering

<Markedsorientering forutsetter oppdatert kunnskap om kundenes behov, livsstil, holdninger, intensjoner og atferd både før, under og etter kjøp av varer og tjenester. Det ble økt fokus på å analysere forbrukeres atferd i hele kjøpsprosessen, og prøve å treffe dem med budskap som skulle oppfattes som relevante.

Bedriftenes samfunnsansvar

Fra 2000-tallet ble det viktigere å fremstå som ansvarlige samfunnsaktører, noe som endret strategien i markedsføringen. Kundene begynte å stille større krav – ikke bare ville de ha høy kvalitet til lave priser, de ville også at varene skal være produsert på en etisk og miljømessig forsvarlig måte. Dette er også svært aktuelt i dag, og kommer til å fortsette å være viktig i fremtiden.

Samfunnsengasjement bidrar til nyttige og sosiale tiltak og prosjekter, i tillegg til at det setter bedriften i et gunstig lys. For å lykkes er bedriftene nødt til å ta hensyn til forbrukernes forventninger, holdninger og verdier, og framstå som ansvarlige samfunnsaktører og bærekraftige bedrifter. For lokale bedrifter er det ofte nok å støtte det lokale fotballaget eller stille opp på dugnad, mens fra større, internasjonale bedrifter er forventningene om samfunnsansvar mye mer komplekse, og bør helst skje på global skala.

Fra 2000-tallet ble det viktigere å fremstå som ansvarlige samfunnsaktører. 

Merkevarebygging

Sterkere internasjonal konkurranse fører også til økt fokusering på merkevarebygging. Kampen om markedsandeler blir derfor også en kamp om merkevarens plass i folks bevissthet. Holdningsendringer, merkeidentitet og brand image er viktige strategier i merkevarebygging. Målet er å skape et sterkt mentalt bilde som skiller et produkt fra et annet. Et merke er ikke lenger bare et produkt med en funksjon og et navn – det blir nå sett på som et konsept. I tillegg er det blitt vanskeligere å skille seg ut, og mange markedsførere jobber derfor med å finne nye og kreative måter å formidle sitt budskap på.

Digitalisering

Dagens markedsføring er preget av stort utvalg og mye reklame, samt mye og svært presis kommunikasjon. De fleste forbrukere er vant til å bli eksponert for reklame på alle mulige kanaler til alle døgnets tider, og har lært seg å blokkere ut støy – alt som ikke oppfattes som relevant. Fordi konkurranser er stor, må tilbyderne velge seg ut noen grupper av kunder som de ønsker å pleie og gjøre helt fornøyde. De bruker derfor utstrakt grad av markedsundersøkelser og annen kommunikasjon direkte rettet inn mot kundegruppen. I tillegg arbeider de hele tiden med å utvikle produktene sine.

Den digitale tidsalder kjennetegnes av massekommunikasjon på alle mulige kanaler til alle døgnets tider, og forbrukere har lært seg å blokkere ut alt som oppfattes som støy. Digitaliseringen har åpnet mange muligheter, men har også økt kravene til markedsførere.  

Digitaliseringen har åpnet uendelige muligheter for markedsførere. Det er nå mulig å treffe forbrukere med svært presis og relevant informasjon, og måle effekten av en kampanje umiddelbart. Tiden for enveiskommunikasjon er over – det er nå viktig å skape en dialog med forbrukerne, pleie kommunikasjonen og lytte til hva som blir sagt. Begrep som content marketing og søkemotoroptimalisering handler om å øke merkevarens synlighet, og alle som ønsker å bli funnet på nett bør jobbe aktivt med å drifte og optimalisere Google Ads. I innholdsmarkedsføring handler det om å produsere innhold som forbrukere oppfatter som nyttig og relevant for sin situasjon. Markedsføring på sosiale medier handler om tilstedeværelse der kundene allerede er, for å skape langsiktige kunderelasjoner gjennom målrettet innhold. Det kreves stadig høyere og mer sammensatt kompetanse og kreativitet for å beholde markedsandeler.

Les mer om digital markedsføring her.

Har du prøvd og prøvd å få flere kunder gjennom sosiale medier, men er usikker på om du har gjort det på riktig måte? Å bruke sosiale medier for å nå ut til kunder er ikke noe nytt, og noe som veldig mange bedrifter gjør for å oppnå kundekontakt. Bruker du sosiale medier smart, finnes det utallige måter å få flere leads på samt vil det kreve mindre energi og tid.

I denne artikkelen skal vi prøve å gi en kort forklaring på hva leads er, hvorfor du bør tenke på dem og liste opp noen av de mest effektive metodene.

Hva er leads og hvorfor er de viktige?

Vi snakker om leads når vi snakker om enkeltpersoner som har vist interesse for din bedrift, og personen har vanligvis fylt ut et skjema med kontaktopplysninger eller aktivt tatt kontakt. Personen har ikke gjennomført et salg enda og befinner seg i starten av kjøpsprosessen.

I markedsføring finnes det også leads som defineres som “marketing qualified lead”. Dette er personer som, basert på sin digitale oppførsel, har vist stor interesse for bedriften din. Dette kan være hvor mange ganger personen har besøkt nettsiden din, delt noe fra din bedrifts sosiale profiler eller andre handlinger.

For å kunne få flere leads gjennom sosiale medier må du også drive med merkevarebygging. Sosiale medier skal være en plattform der kunder og potensielle kunder kan bli kjent med bedriften din.

Ha en aktiv og oppdatert bedriftsprofil

Finn ut av hvilken plattform dine kunder og potensielle kunder oppholder seg, og hold en oppdatert og aktiv profil på denne plattformen. Har du for eksempel et ungt publikum kan Instagram være stedet å være. Noe eldre publikum vil ofte være mer aktive på Facebook.

Finn ut av hva kundene dine interesserer seg for, og hold profilen oppdatert deretter. Her kan det også være en ide å starte en bedriftsblogg slik at du kan dele innlegg og inspirere kunder til å klikke seg inn på nettsiden din.

Konkurranser

Å arrangere en konkurranse vil være med på å skape aktivitet og engasjement rundt din bedriftsprofil, og derfor kan det være mange leads å hente. Her kan det være flere måter å gjøre det på:

• Poster du konkurransen på Instagram kan du be deltakerne om å poste et bilde hvor de tagger bedriften din, noe som igjen vil/kan føre til økt aktivitet på profilen din. Denne aktiviteten vil ikke føre til direkte leads og handler mer om merkevarebygging, men kan føre til at potensielle kunder vil ta kontakt.
• Få brukerne til å tagge en eller flere venner.
• Få brukerne til å kommentere noe morsomt, lage et dikt, fortelle en historie eller bruke sine favorittemojis.
• Opprett en kontaktside der brukerne må legge igjen kontaktinformasjon som e-mailadressen (de fleste er mer komfortable med å gi ut mailadressen fremfor telefonnummer eller eventuell annen kontaktinfo) for å kunne vinne. Her vil du kunne få direkte leads.
• Du kan også bruke konkurranser for å oppfordre kundene til å melde seg på nyhetsbrev. Slik vil du kunne få flere e-postadresser.

Det finnes selvfølgelig mange andre måter å gjennomføre en konkurranse på. La gjerne kreativiteten ta overhånd, men husk også på å appellere til riktig publikum slik at du tiltrekker potensielle kunder.

Etter en gjennomført konkurranse på Facebook bør du invitere alle de som har blitt tagget eller har liket til å like bedriftsprofilen din. Slik vil du kunne skape større oppmerksomhet rundt bedriftsprofilen din samt la de personene som aldri var innom noe annet enn selve innlegget se din bedrift.

Du bør også la konkurransen dreie seg om din bedrifts tjenester eller produkter og gjerne presentere det i en underholdende form. Det kan for eksempel være en video, sang, eller et morsomt bilde.

Utnytt også helligdager og ferier som jul, høst, vinter, påske også videre. Rundt juletider kan det for eksempel kjøres en liten mini-konkurranse hver dag som en julekalender.

Konkurranser vil ikke alltid føre til direkte leads, men kan være en morsom måte å skape stort engasjement og interesse rundt bedriften din. Dette kan etterhvert føre til leads og salg.

Chattefunksjon

Facebookprofiler for bedrifter lar deg ha en chattefunksjon. Det vil si at når kunden klikker seg inn på profilen din, vil det dukke opp en liten chatteboks med en automatisert melding. Når kunden svarer, vil dette gå direkte til meldingsinnboksen din. Får du en melding her, har du allerede fanget interessen og fått et lead.

På Instagram har du ikke samme mulighet, men her kan du legge ut “stories” der følgerne kan svare på for eksempel spørsmål eller meningsmålinger. Disse vil også havne i innboksen din og du har da fått leads.

Remarketing

Ved å inspirere folk til å trykke på linker som fører til nettsiden eller til å ta en tur innom en av din bedrifts sosiale medier profiler, kan du implementere remarketing. Remarketing vil si annonsering der kunden, eller den potensielle kunden, allerede har vært i kontakt med bedriften eller vært innom bedriftssidene.

Har du allerede prøvd deg på Facebook-annonsering eller Google Ads bør du også teste ut remarketingfunksjonen. Når du annonserer gjennom remarketingfunksjonen, vil kunden, gjennom informasjonskapsler, få en påminnelse i en annonseform om at de har vært innom din bedrift. Slik vil du enkelt kunne få flere leads og salg.

Sett deg mål

Som ved all digital markedsføring fungerer ting svært dårlig uten mål. Sett deg mål for alt du poster på sosiale medier. Det kan for eksempel være:

• Hvor mange leads ønsker jeg å få?
• Hvor stor bør interessen være (hvor mange skal du nå ut til, hvor mange likes, shares osv.)?
• Hvor mange flere følgere ønsker jeg (denne måneden, denne uka, denne dagen osv.)?
• Hvor mange e-postadresser ønsker jeg å få samlet? Dette kan også være nyttig dersom din bedrift for eksempel har et ukentlig nyhetsbrev (og har den ikke det bør du vurdere det – men det er et tema vi kan diskutere i en senere bloggpost).
• Hvor mange skal jeg aktivt oppsøke etter vist interesse?

Følger du disse rådene vil du kunne oppnå stor suksess på sosiale medier, og forhåpentligvis vil du få et økt antall besøkende, større interesse og ikke minst mange flere salg.

Lykke til!

Dersom du arbeider med en merkevare som retter seg mot forbrukere, bør du implementere influencer marketing som en del av markedsstrategien din. Lykkes du med dette, har du funnet en svært kostnadseffektiv måte å bygge troverdighet rundt din egen merkevare.

Hva er en influencer?

En influencer er det samme som en rollemodell, beslutningspåvirker eller opinionsleder på norsk – det vil si en som øver innflytelse på andres holdninger eller påvirker andres beslutninger. I forbindelse med content marketing eller innholdsmarkedsføring, snakker vi om en opinionsleder i digitale kanaler som påvirker hvordan andre vil kjøpe eller bruke et produkt. Huffington Post har forenklet det på følgende måte:

“En influencer er en person som har innflytelse over andre.”

Selv om begrepet influencer har fått en oppsving de siste par årene, er det ikke et nytt konsept. Markedsførere har knyttet seg til kjendiser, atleter og folk i ledende posisjoner til alle tider. Influencer marketing likner en sponsoravtale, noe som innebærer at et firma bidrar med å dekke økonomiske utgifter for å bli assosiert med en begivenhet eller en person. Sponsorer opptrer nesten overalt hvor offentlighetens interesse er dekket.

Sponsorer opptrer nesten overalt hvor offentlighetens interesse er dekket, og er spesielt vanlig i forbindelse med idrettsutøvere.

En influencer er en innholdsskaper, som regel en blogger eller vlogger. De beste har lyktes med å samle seg en stor gruppe lojale følgere, og skaper daglig aktuelt og engasjerende innhold for sine lojale tilhengere. Influencere er svært ettertraktet blant de som ønsker synlighet på internett, fordi de allerede har etablert tillit og troverdighet til en målgruppe.

Effekten av influencer marketing

Influencer marketing virker. I 2016 utførte influencer-byrået Tap Influence en undersøkelse i samarbeid med medie- og markedsanalysefirmaet Nielsen Catalina Marketing, som beviste effekten av influencer marketing. De kunne dokumentere at:

• Influencer marketing ga 11 ganger så høy ROI (Return On Investment) som tradisjonelle display-annonser.
• Man når en engasjert målgruppe, og den konverterer vesentlig bedre.
• Man skaper innhold som lever lenge på Google, og som fortsetter å levere verdi lenge etter at kampanjen er avsluttet.
• Innholdet er immunt mot Ad blocking.

En av Nord-Europas største influencere, Kenza Zouiten Subosic, har over 4 millioner følgere på tvers av sine plattformer. Størstedelen av trafikken kommer gjennom bloggen kenzas.se, som ble startet i 2006. Gjennom en undersøkelse på bloggen, kom det fram at 92% av respondentene hadde sterk tillit til henne. Til sammenligning har VG nett ca. 2 millioner besøkende hver dag, mens Aftenpostens nettavis har i overkant av 800.000 besøkende.

En av Nord-Europas største influencere, Kenza, er ambassadør for klesmerket Gina Tricot. Her viser hun fram klær fra den nye kolleksjonen hjemme fra sin egen stue. Kampanjen går under navnet I AM KENZATRICOT.

Ved første øyekast kan dette virke som sammenlignbare lesertall. Forskjellen er at mens “alle” leser VG og Aftenposten, består Kenzas 4 millioner følgere av en målgruppe. De som følger Kenzas digitale kanaler deler allerede flere av de samme egenskapene:

• Demografiske kriterier som kjønn og alder.
• Psykografiske kriterier som holdninger og personlighet.
• Atferdsmessige kriterier som brukshyppighet og merkelojalitet.

En følgerbase av denne størrelsen er naturligvis ikke homogen, men alle disse menneskene har allikevel til felles at de er interesserte i hva influenceren Kenza foretar seg – hva hun mener om ting, hvordan hun kler seg, hva hun spiser, hvilke produkter hun bruker osv. De utgjør derfor en målgruppe, som de fleste markedsførere ville gjort nesten hva som helst for å treffe med sitt budskap. Og det gjør de også noen ganger – en av verdens største YouTubere ryktes å ha tjent 40 millioner dollar i 2017. Nøyaktig hva en influencer tjener varierer selvfølgelig enormt, men i Kenzas tilfelle er det snakk om bortimot 5 millioner svenske kroner i året fra sosiale medier alene.

De største influencerne kan tjene millioner av kroner i året. I tillegg kan de få tilsendt gratis produkter og klær, eller få tilbud om å dra på luksuriøse reiser.

Troverdighet

Hvordan kan markedsførere få seg til å betale så mye penger? Svaret er troverdighet. Gjennom influencer marketing kapitaliserer man på en etablert tillit, kjøper troverdighet og treffer en sylspiss målgruppe. I dagens mediemarked er det vanskeligere enn noen gang å nå fram til sitt budskap, fordi forbrukere har lært seg å blokkere ut alt som oppfattes som støy. Det er derfor av største betydning å treffe forbrukere med innhold som de oppfatter som relevant og troverdig.  

I dagens forbrukersamfunn orienterer man seg ofte til internett for å finne informasjon, og gjerne sosiale medier. Vi vil heller høre andres erfaringer, enn hva produsenten selv sier om sine egne produkter. Når en influencer anbefaler produkter gjennom sosiale medier, er det veldig vanlig at følgerne svarer med bekreftende kommentarer av typen “dette produktet bruker jeg også, og det fungerer veldig bra”.

Forbrukere stoler mer på andres anbefalinger og erfaringer, enn informasjon fra produsenten.

Dette kalles Word of Mouth (WOM), og er en svært effektiv form for markedsføring nettopp fordi det er troverdig. Ifølge konsulentfirmaet McKinsey påvirker WOM så mye som 20 til 50 prosent av alle kjøpsavgjørelser. Påvirkningen er størst når forbrukere skal kjøpe et produkt for første gang, eller når de skal kjøpe noe som koster mye penger. Da bruker man lengre tid på hele kjøpsprosessen:

• Forbrukeren bruker mer tid på research
• Forbrukeren leter etter andres meninger og erfaringer
• Forbrukeren overveier flere alternativer
• Forbrukeren bruker lengre tid på å bestemme seg

Den digitale revolusjonen har ført til at store deler av kjøpsprosessen er flyttet til internett. WOM trenger ikke lenger å være en intim samtale mellom to personer, men kan også være en en-til-mange-samtale. Det er vanskelig for markedsførere å kontrollere WOM-prosessen, men gjort riktig er den svært kosteffektiv.

Word of Mouth (WOM) er en av de aller mest effektive formene for markedsføring, men også den som er vanskeligst å kontrollere.

Dette koster influencer marketing

Det som gjør influencer marketing unikt, er at internett og sosiale medier har åpnet for at alle kan uttrykke meningene sine offentlig. Alle som har en smarttelefon kan produsere video og bilde av høy kvalitet, som for bare 10 år siden ville ha kostet mange tusen kroner å lage. De mest dyktige produsentene skiller seg ut i mengden, og blir det vi kaller influencere. De er flinke til å skape innhold som engasjerer, fascinerer og holder på oppmerksomheten. Det er disse menneskene markedsførere må samarbeide med.

Influencere er flinke til å skape innhold som engasjerer, fascinerer og holder på oppmerksomheten.

Influencer marketing kan derfor koste nesten hva som helst. Det er en rekke komplekse faktorer som avgjør verdien av en influencer:

• Antall følgere, og dedikasjonen blant disse – en kjendis vil typisk ha flest følgere, men også størst variasjon blant følgerbasen. Som markedsfører bør du ikke sikte på å treffe flest mulig mennesker, men å treffe de riktige menneskene. Det er derfor bedre å velge en influencer med en mindre, men dedikert følgerbase.
• En influencer kan promotere et produkt helt gratis og på eget initiativ – fordi han eller hun mottok et gratis prøveprodukt, og elsket det. Andre influencere har en sterk bevissthet om verdien av sitt eget merke, og er til salgs for den riktige prisen.

Det er vanskelig å kontrollere influencere, og derfor kan du kanskje bli fristet til å gi dem strenge retningslinjer for hva de får lov til å publisere. Ikke gjør det – du betaler for en autentisk stemme, så la influenceren få bruke den. Følgerbasen er allerede familiære med hvordan influenceren uttrykker seg gjennom bilde og tekst, og kommer til å merke det hvis tonefallet og ordlyden plutselig endrer seg. Skal du lykkes med influencer marketing må du ikke glemme hva som er målet: autentiske og naturlige anbefalinger for å bygge ditt eget merkes troverdighet. Hvis produktet ditt er det beste på markedet, har du sannsynligvis ingenting å bekymre deg for.